22-23. September…
Catalyzator åpner akuttasylmottak… ( Millan’s Tema: Materialisme )

Noen ganger… Ja sånn når det kanske passer aller aller dårligst liksom… da kan plutselige hendelser materialisere seg på et vis som griper kraftig inn i vår materialistiske verdensbegrep og får oss til å stoppe opp og tenke en vakker og kanske gjestmild tanke… eller tre ?

Kroppen til Catalyzator lider en smule av overdrevent bruk for tiden, ikke det at Catalyzator gjør så veldig mye mer enn vanlig… altså ingenting… men dette “ingenting” er alikevel langt mer enn hva kroppen tolererer for tiden uansett… å det er jo da det skjer… ikke sant (‘o’) ?


Da jeg kom hjem i ettermiddag og var på vei inn i min garasianske hule igjen efter å ha inntatt min skarve middagsforsyning nede i skogen hos “Nabo’n” så dukket plutselig den spraglete hukatta opp og masa som besatt på meg… Ja hu som var her i fjor høst og tagg litt mat og som videre har fortsatt å titte innom med noen ukers mellomrom når fangsten i guds frie natur blir snau. Hu hadde noe å vise meg mjaua hu på ren ryggedialekt og gikk innover i garasjegarasjen…


Det jeg da skuet talte jo sin egen sak så jeg fikk fort fatt i et digert pledd som jeg kasta opp i ei romslig pappkasse og skjøv innunder hengeren innerst i garasjegarasjen der ho viste tegn til å ville ha den plassert… (man kan da kattespråket må vite…)


Efter at hun hadde prøveligget possisjonen var det tydelig at den ble godtatt for VIPS så vrimlet det av ca 7-8 uker gamle pelsdotter oppi kassa sammen med ho mor… såvidt jeg hittils har observert er det to lyse og en mørk alle velfødde og pent oppdratt (les: lydige kontra mors mjauing)


Jeg klarte desverre ikke å ta noen gode bilder der jeg krabba i lavgir rundt på betonggulvet men dette er altså en av de små juniorene…


Litt senere på kvelden var situasjonen roet ned noen hakk og da jeg kom ut med en plastboks med litt diverse mat til nytelse og fest for både store og små (man lar da ikke mor og barn i nøden) så var en av dem ganske modig og frempå med en gang…

Catalyzator syns tydelig det mjauet: åffår faen tok du så stor matboks daaaaaahhhhh *sukk*

Vel… Jeg har jo egentlig igrunn mer enn nok problemer med min egen kropp om ikke jeg skal bli belemra med nabogårdenes ukastrerte og usteriliserte katter her også … skal dem liksom drive å flytte inn her på tunet som om det var et akuttasylmottak for firbeinte ulldotter her nå eller (‘o’) Hørru??? Vetrinær’n??? Har’u riffla klar???