24-25. September…
Catalyzator og Gularsj på rekognoseringstur…
Gularsj var behjelpelig med en liten rekognosering efter småmjauer i det nydelige solskinnet… Hu LillePusa har jo flyttet dem efter at den fæle hvite hannkatten hadde pissa ned hele garasjegarasjen innvendig der hvor kassen med pleddet ble plassert herom kvelden da ho dukka opp å klaget sin nød om manglende husværet og mat…
I farten forbi bakhagen bak garasjen så fant vi noen storblomstrende roser som langtfra ville innfinne seg med at det nå faktisk er høst… iallfall på kalenderen 🙂 men det var jo omkring 17 til 19 varme i skyggen ute idag så en må vel kanske kalle det “sensommer” selv om vi er i slutten av September ? …
Vi fant også noen enkeltstående beviser for årstidens høstlige natur like inntil skogen bak garasjen… men det skal understrekes at det er nok ikke så mange slike fargesprakende forsamlinger av bladvekster ennå her uti skogen men snart så bugner det nok av høstfarger også her 🙂
Lyngen blomstrer vakkert mot den ennå grønne høstskogen 🙂
Å DER ! Bakenfor garasjetakutspringet, bortenfor garasjegarasjen, der hvor takplater og annet skrot står samlet i påvente av bedre tider… der pep det (‘o’) og ved nærmere ettersyn kunne jeg og Gularsj konstantere To mørke og en lys liten mjauer… men hvor var den lyse nummer to ? og ho mor ?
En lys liten tass trygt i mors selskap uti krattgraset…
SoveMjauer fanget inn med god zoom fra ei sprekke i veggen på innsiden av garasjegarasjen… Dette bildet er faktisk tatt mer eller mindre over hodene på de tre andre små da de gjemte seg innimellom platene lagsmed den veggen jeg fant ei sprekke i…
Å plutselig krydde det av ikke-sovende småmjauer som ville ha oppmerksomheten til ho mor… Gularsj og jeg trakk oss stille tilbake og la igjen et gammelt hestedekken innenfor takutspringets lune beskyttelse der bortenfor garasjegarasjen i tillfelle det kunne være litt hjelp for ho mor ifall natten skulle bli hustrig…
Det beste ville nok vært å få fanget inn de små å menneskesosialisert de men dagene går nå fort og det blir nok fort for sent for meg iallfall… å temme halvoksne katter er ikke min drømmejobb så dersom de ikke kan tas allerede når de er lettere å prege til menneskelig samboerskap så må nok jeg melde pass i så måte å bare ønske de lykke til på ferden ut i verden… Håper bare den hvite fanden lar de være i fred der de nå har søkt ly, kan nesten virke som om ho LillePusaMor også har blitt terrorisert av den hvite på samme måte som mine to samboere har blitt… det er jo en naturlig kjennsgjerning at så lenge ho har kullet sitt inntakt og jobben med å fostre disse så vil ho ikke få løpetiden sin og den hvite således går med uforettet sak… Jævla horebukken (‘o’) .
