Realismetanker i starten på mars…
Jeg har bare ett eneste ønske for tiden å det er å få noen resultater i retning det å flytte fra denne kapitalismebygda og ut i havgapet. Jeg har sittet stille her, mer eller mindre, utmobbet, kastet og avskrevet fra samfunn og sosialt liv i snart 8 år etter å ha blitt utrangert fra arbeidslivet før det startet for snart 20 år siden… Joda… jeg var i jobb på eget initiativ i mange år etter at jeg ble beskrevet og dømt som ufør men det hjalp igrunn svært lite i forhold til de problemer jeg idag sliter med. Unektelig er det litt underlig å kun ha ett ønske aktivt for en person som tidligere, meget meget tidligere, har hatt for vane å ha minst fire projekter igang samtidig og alltid fullført til minimum 19,5 i stil og resultater (i egne øyne)… Men med en deffekt kropp, deffekt søvn, deffekt bolig, deffekt inntak av næring og deffekt liv så er det heller ikke særlig enkelt å gjennomføre noe som helst av sine ønsker… noe de siste 7-8 årene i særdeleshet viser tydelige spor av etter å ha levd på ett daglig måltid mat og en personlig hygiene som består av nyvaskede klær maksimalt en gang hver uke… Når det da på toppen finnes mennesker i ens “omkringliggende” kretser som skyver ansvaret for ting over på meg til ting dem burde ta ansvar for selv så er oppgaven nesten umulig… Mitt eneste håp er på en måte i samme gate som “å vinne i lotto” og uansett hvor mye tro jeg har så spiller samtlige fornuftige tanker på helt andre lag enn min side av saken… Foreløpig består hele prosessen av å lete etter muligheter og å finne de rette menneskene til å ivareta mine interesser og forhåpentlig besørge det resultatet jeg har behov for. Men når en i utgangspunktet er belemret med en deffekt kropp og nedsatte funksjoner som blir ennå værre ved den minste aktivering så er det en ganske umulig sak å håndtere, og så lenge en da er alene om alt… *sukk*… det sier seg selv…
Det eneste positive midt oppi dette er at en meil jeg i desperasjon skrev til ombudet i oslo vedrørende lovbruddene og diskrimineringen jeg blir utsatt for i denne kapitalistkommunen jeg bor i som faktisk ser ut til å ha muligheter til å bli tatt alvorlig, den har iallfall foreløpig blitt lest og de ba om ytterligere opplysninger. Dette gir ingen resultater som faktisk hjelp eller bistand, men det gir tro på rettferdighet iallfall. Og når det gjelder flyttedrømmen finnes det iallfall tomter i det området jeg ønsker å bo, men hvem klarer å overtale eieren til å selge ? og når… pluss at jeg må jo stabble økonomisk grunnlag på beina og hvordan gjør en det på en minimal overlevelsestrygd og et nedslitt småbruk som ikke har blitt vedlikeholdt sin det ble bygget… *dobbeltsukk* oddsene er ikke høye…
Som seg hør&bør må det jo følges opp med litt vårbilder fra både hagen og garasjegarasjen i det nydelige solskinnet :)))
Takk Lindis
Jeg har tro på at havgapet har koseligere miljø og mer omsorgsfulle mennesker, om ikke annet så er det iallfall koseligere å bo der 🙂
at ting skal være så forbasket vanskelig da? Helt utrolig at ikke din bror(?) eller andre i slekta kan stille opp litt for både deg og nabo`n!
Håper du får anledning til å flytte ut i havgapet! Det er lov å håpe på hverdagsmirakler 🙂
Heisan Rosa
Takk for gode tanker 🙂 Tiden får vise… men jeg tipper lotto også Hehehe :))) Ønsker deg en superfin uke som nå kommer, ubrukt og fin med mange solskinnsdager 🙂
Får håpe du får så god takst at du kan få deg det huset på det stedet du drømmer om. Det er jo så stort hos deg der, betaler ikke folk godt for å få et sånt herlig fristed i naturen da? Håper det, at det ordner seg etter hvert. Og håper du får folk til å hjelpe deg med alt omkring det så du slipper slite deg mer ut. Skjønner godt du blir lei.. Men ny dag i morgen, nye muligheter 😉
Klem
Heisan Femice
Godt å se dere er i farta og igang med “nye huset” 🙂 Joda… det er mange slike projekter der ute som er igang men må jo først ha finanser å hive seg inn med vet’u… å da er det mye å koordinere for meg som ikke får lån på inntekt, alt må mellomfinansieres og derfor mye å planlegge og det tar tid… men uansett så er det ikke så enkelt å bare “ta noe”… har ikke muligheten å ordne noe selv og en flytting er dyrt og vil uansett ta hardt på de kreftene jeg ikke har og det må derfor planlegges nøye så det ikke ender på sjukehjem istedenfor i bolig Hehehe :))))
Håper ting ordner seg for deg !
Det ser jo uansett ut som at man bør vente litt med å selge akkurat nå. Går visst tregt i boligmarkedet nå. Folket er engstelige for hva disse rentefolka finner på…
Men det er lurt å bruke tida på å drive research 🙂
Er det ikke noe ferdigbygd der ute i havgapet som kan passe f.eks.?
Evt noen nye boligprosjekter på gang som dere kunne hivd dere på ?
Uansett – så håper jeg du finner igjen humøret og positiviteten !
FemKlem
Heisan og GodAften Sirenia
Joda… har en dyktig meglerkontakt men han kan jo ikke trylle (‘o’) … Er jo bare en fortsettelse av drømmen jeg har forsøkt å virkeligjøre i mange år dette så jeg har litt trening i å se realiteten i øynene innimellom. Hjernen blir litt utslitt av å håpe og tro på drømmer i det uendelige å må liksom få lov å bite litt i realismens tristhet innimellom. Kos deg i matjakten og nyt vårdanene du også 🙂 Er meldt litt kaldere noen dager nå men det går nok fort over igjen 🙂 *vinker vakkert fra skogen* 🙂
Så så, ikke miste trua! Det er lov til å deppe litt, føle mismodet, men bare i korte perioder..hold drømmen fersk og levende.
Men hvem jeg skal anbefale som rådgiver…du har ikke en megler du kan stole på da? Bruket ditt må jo være verdt en god del det, tross evn slitasje og mangel på fullføring/vedlikehold.
Det er bo så landlig for unge som er friske og vil satse må jo være Den drømmen.
Nå må jeg i dusjen for jeg må på jakt etter mat her, eller skal jeg finne på noget annet? Vi får se..