11. Desember…
Catalyzator på sykehus…

Det er den ellevte advent og Catalyzator måtte ennå en tur ut i den store verden for å besøke banken og overføre kronasjene for gårsdagens store begivenhet med tomtekjøp i havgapet. Catalyzator var så ubeskrivelig sliten at hun egentlig ikke burde kjørt bil men nå var det nå slik at hun gjorde det alikavæl… TT-kort spares til nødens stunder og så lenge Catalyzator klarer å stå oppreist så bruker hun ikke rullestolen mer enn aller nødvendigst. Litt trening har kroppen bare godt av… uhu… Etter bankbesøket og den sjokkerende store utbetalingen fra sparekontoen så fikk Catalyzator en innskytelse om å oppfylle fastlegens ønske om litt rødt substansmateriale fra dypet av Catalyzators indre kroppskanaler…

Som tenkt så kjørt og plutselig oppdaget Catalyzator at hun hadde kjørt til Moss og parkert foran sykehuset og var på vei inn i “dødens hule” …

Catalyzator har IKKE sprøyteskrekk og er ikke ei pyse men derimot er hun belemret med en voldsom og uforklarlig sprøytefobi som vanskeligjør slike ting som å stikke gjenstander inn i kroppen og tappe ut slikt rødt stoff… Først russla Catalyzator bortom apoteket og fikk utlevert Emla som er et bedøvelsestoff som man smører på en klædd av å lar virke ca 30minutter før hullstikkinga… så oppdaget Catalyzator at hun hadde glemt beroligende (‘o’) huff… Men damen på laboratoriet, Mona engelen, løp rundt i korridorene og fant en lege og vifta med journalen min og fikk tak i en engansdose Vival og et glass vann og dermed var Catalyzator i gang med omvandlingen fra fobisk angst til pratsommt fossefall og klar for tapping…

Engelen Mona på laboratoriet satt startklar og med en utrolig nennsom hånd skvatt nåla påplass uten en eneste smerte og Catalyzator var faktisk så “ovenpå” at hun mestret fotografiens kunster og foreviget seansen med sin ledige venstre hånd…

Engelen Mona tappet og tappet og fyllte haugevis med glass av den røde substans… her skulle det smies mens jernet var varmt :D))) og snart var hele bordet fullt av små mørkerøde reagensglass med Catalyzators genetiske materiale i form av rødt tyktflytende blod…

Catalyzator pustet lettet ut og jublet med sin bleke utmagrede blodfattige arm og Engelen Mona grep kameraet og foreviget Catalyzator sitt gledesutrop :D)

På veien hjem ble Catalyzator også oppmerksom på at Nissen hilste henne med det samme gledesutropet fra veikanten og Catalyzator tenkte at Nissen antagelig ikke hadde levert sånn blodprøve fordi armen hans fremdeles hadde farge og ikke var sånn blekhvit som Catalyzator sin…

NÅ er Catalyzator på overtidslitenutmattet og forbeholder seg retten til å sove en ukes tid eller tre… HejHej og God Advent :D)