11. Desember…
Catalyzator på sykehus…
Det er den ellevte advent og Catalyzator måtte ennå en tur ut i den store verden for å besøke banken og overføre kronasjene for gårsdagens store begivenhet med tomtekjøp i havgapet. Catalyzator var så ubeskrivelig sliten at hun egentlig ikke burde kjørt bil men nå var det nå slik at hun gjorde det alikavæl… TT-kort spares til nødens stunder og så lenge Catalyzator klarer å stå oppreist så bruker hun ikke rullestolen mer enn aller nødvendigst. Litt trening har kroppen bare godt av… uhu… Etter bankbesøket og den sjokkerende store utbetalingen fra sparekontoen så fikk Catalyzator en innskytelse om å oppfylle fastlegens ønske om litt rødt substansmateriale fra dypet av Catalyzators indre kroppskanaler…
Som tenkt så kjørt og plutselig oppdaget Catalyzator at hun hadde kjørt til Moss og parkert foran sykehuset og var på vei inn i “dødens hule” …
Catalyzator har IKKE sprøyteskrekk og er ikke ei pyse men derimot er hun belemret med en voldsom og uforklarlig sprøytefobi som vanskeligjør slike ting som å stikke gjenstander inn i kroppen og tappe ut slikt rødt stoff… Først russla Catalyzator bortom apoteket og fikk utlevert Emla som er et bedøvelsestoff som man smører på en klædd av å lar virke ca 30minutter før hullstikkinga… så oppdaget Catalyzator at hun hadde glemt beroligende (‘o’) huff… Men damen på laboratoriet, Mona engelen, løp rundt i korridorene og fant en lege og vifta med journalen min og fikk tak i en engansdose Vival og et glass vann og dermed var Catalyzator i gang med omvandlingen fra fobisk angst til pratsommt fossefall og klar for tapping…
Engelen Mona på laboratoriet satt startklar og med en utrolig nennsom hånd skvatt nåla påplass uten en eneste smerte og Catalyzator var faktisk så “ovenpå” at hun mestret fotografiens kunster og foreviget seansen med sin ledige venstre hånd…
Engelen Mona tappet og tappet og fyllte haugevis med glass av den røde substans… her skulle det smies mens jernet var varmt :D))) og snart var hele bordet fullt av små mørkerøde reagensglass med Catalyzators genetiske materiale i form av rødt tyktflytende blod…
Catalyzator pustet lettet ut og jublet med sin bleke utmagrede blodfattige arm og Engelen Mona grep kameraet og foreviget Catalyzator sitt gledesutrop :D)
På veien hjem ble Catalyzator også oppmerksom på at Nissen hilste henne med det samme gledesutropet fra veikanten og Catalyzator tenkte at Nissen antagelig ikke hadde levert sånn blodprøve fordi armen hans fremdeles hadde farge og ikke var sånn blekhvit som Catalyzator sin…
NÅ er Catalyzator på overtidslitenutmattet og forbeholder seg retten til å sove en ukes tid eller tre… HejHej og God Advent :D)
Heisan SandriSnilleDamen
Hvilken farge vil du ha på gardinene på gjesterommet ? *flirer* :D))) Ja humøret er betydelig bedre, men kroppen er ikke særlig enig…. Akkurat nå tror jeg at jeg er så glad at jeg nesten kunne tatt blodprøver i begge armene samtidig (‘o’) uhuuuuuu :D) Ikno snø her, bare regn… men ær’e så’nøe’a 🙂 KjempeGodAdvent til deg og stpr KLEM :D)
God morgen Cata 🙂 Tenk det er alt 15. desember du. Her i Oslo er det ennå hvitt ute og jeg innrømmer det er koselig. Gid det holdt seg til over jul nå da!
Og hvordan går det ut i skogen tro? Nå som du har kommet et stykke nærmere drømmen din, føles kanskje livet litt annerledes eller? Jeg er og blir så utrolig glad for deg og hva du har fått til nå! det er en virkelig inspirasjon og et stooort lys i mørketida altså! 🙂
Du de derre stikkerne er virkelig både og. jeg er ikke spes pysete heller, men nåler kan jeg være foruten. Mine årer er omtrent like dype som Kina så her må det grafses – skrekk og gru. men hun på laben hos fastlegen er flink da. Jada og hun innrømmer at hun selv må ligge når de tar blod av henne hehe. Vi er rare vi mennesker ja 😉
Da håper jeg dagene dine er litt lyse tross alt og fulle av spennende håp og glede!
Klem Sandri
Hudda Frøken_Meg
Det hørtes plagsomt og vondt ut ja! Jeg har også møtt på utallge ufølsomme og respektløse blodprøvetakere men de kommer ikke nærmere armen min enn en meter så det blir værst for dem Hehehe :D) Jeg bare går når jeg føler meg “oversett” med problemet. Anestesileger er født med naturlig respekt så de har aldri jeg noe trøbbel med heller, kjempedyktige og forståelsesfulle. Håper dagene går fremover med litt possitivt for deg og at du klarer å fokusere på de gode minnene. Ekstra vanskelig i jula… da går tankene mine også til de som nå er borte… Men nå er tankene mine også veldig opptatte av fremtidsmuligheter så jeg har til langt over lua med planer og tanker og ønsker så jeg forsøker så godt jeg kan å hvile mest mulig slik at hodet er “klart” til å foreta viktige avgjørelser. Det er NÅ jeg virkelig savner noen å dele ansvaret med… huff… Varm adventsKLEM til deg og dine :D)
Hei Cat. Ser du har samme problemene som jeg har, hos meg finner de heller aldri de dårlige årene mine. de fleste må ha flere forsøk. Som regel er unnskyldningen: Åhh vi skulle sett på journalen din, men du ser jo så frisk og fin ut blablabla.jada! Så kommer det endelig en fra anestesien som kan stikke. Frøkna jubler.
Joda de kan om de vil.
beklager at jeg har vært så lite innom hos deg i det siste , men du vet hvorfor å tusen takk for kondulansen.
Håper du får noen gode timer innimellom .
Klem fra Frøkna katten og Skatten.
Heiiiii Larien
Så flott at hun har fått seg scoter :D))) Ja det gir nok et helt nytt liv når en kan bruke den ute i samfunnet å få litt kontakt igjen. Min står mer eller mindre å støver ned… blir rett å slett deprimert av å kjøre rundt huset her for tusendeogfjortiførtiende gang liksom… Men fremtiden kan muligens bli bedre :D) Langt igjen… men jeg drømmer og håper på et godt år i 2009 og hvem vet ? jeg leverer tippelappen inn via nettet Hehehe :D))) Hils din søster så massemye å gi henne en god klem og en dobbelt bursdagsKLEM 🙂
Nisselue
Catalyzator har for sykt blod til å værra sånn donator av det røde fludium… det var bare for at fastlegen skulle teste alt mulig sånn surr igjen men hællemin å mye dem tappa (‘o’) skulle minst tru dem venta krig på laboratoriet *Leeeeeeer*
Det er utrolig å se hvor forskjellig vi reagerer på sprøyter og stikk.
Meg kan de få stikke så mye de bare vil, jeg letter ikke på et øyelokk.
Nå har jeg stadig målt verdiene i blodet mitt i aldri så mange år, så det har nok en sammenheng.
Jeg vet jo at du har ME, og det samme har min søster. Jeg hadde så lyst til å fortelle at hun har fått seg scooter nå, og hun har fått seg et nytt liv pga den.
I går kom hun opp på jobb til meg, da hadde hun vært i byen og kjøpt fersk torsk, og ville ha meg med hjem på middag. Jeg var hos henne til langt på kveld, hvor hun da skulle kjøre meg hjem, siden jeg hadde gått opp til henne.
Bare den anstrengelsen det var for henne å bli med å skrape bilen, gjorde at hun var helt satt ut. Det resulterte i at hun sov til i kveld.
Det er virkelig trist med denne sykdommen, og man blir bare så maktesløs, når det er så lite som kan bli gjort.
I morgen har min kjære søster bursdag, og jeg har sendt inn bilde og koselig tekst i avisen til i morgen. Så skal jeg prøve å gjøre en glad dag litt gladere for henne.
Håper ellers at du har det som best mulig, så sender jeg over noen varme gode klemmer til deg i kveld.
Meget nobelt av Cata å gi blod!
Nissen lignet litt på Nisselue; bortsett fra skjegget, da 🙂
Hehehe Lindis
Både i går og idag var det bare bittelittegrann for fristende å lage overskrifter sånn som VG-journalistene gjør :D))) Men jeg lover… det skal ikke bli en vane… Trur eg (‘o’) *Knissle* :D)))
aiai, hvilken Skippern-muskel du har :))
Du skremmer meg stadig med overskriftene dine(nei, ikke med overarmene!). “…må på sykehus”…leser jeg, og stresser inn for å se hva det er for noe galt som har skjedd. Og så var det helt på frivillig? Snøft.
Nuvel, godt det ikke var noe galt da, det skal tross alt snart bygges hus!