03. November…
Catalyzator utenfor garasjedøra…

Det var frost og kaldt til tross for et nydelig solskinn som startet denne dagen og “Nabo’n” som fremdeles hadde sommerdekk på bilen sin hadde idag time hos fastlegen og da måtte Catalyzator til pærs som sjåfør på glatta. Catalyzator har kjørt på sommerdekk, skadefritt, helt siden 1981 og med sine gjennomsnittlige 30-40tusen kjørte km pr år så vil vel det muligens klassifisere til kategorien “god på vinterføre” … iallfall dyktig på glatta Hehehe :D)))

Gularsj satt som en oppblåst pelsball i solskinnet å skuet utover sitt jaktlandskap og vinket farvel til de reisende.

Catalyzator hadde ikke noen fastsatt time hos fastlegen men hadde varslet sin ankomst pr tlf og håpet fastlegen hadde fem minutter slik at iallfall ærklæringen til nav var iorden. Catalyzator undervurderte fastlegen… hele 40 minutter ble det pratet og pratet og diskutert og pratet. Legeærklæringen til NAV var helt kurrant men praten gikk langt videre om manglende symptomlindrende behandlinger for diverse skelettlidelser og B12-manko og andre diverse problemer av ymse slag og fastlegen var svært lydhør ovenfor Catalyzator som forklarte og 100% på bølgelengde og virket nærmest sjokkert over at det ikke ble gitt noen form for medisinsk oppfølging og null smertelindrende behandling til tross for utallige diagnoser som identifiserer store kroniske smertelidelser, bare så synd at dette kun er en vikarfastlege og fra omkring februar neste år må Catalyzator altså på nytt begynne å forklare i det vide og brede til den egentlige fastlegen som da skal være tilbake fra permisjon. I mellomtiden er det kun venting… Det ble avtalt å ta 4-5 ukers fri av kostillskudd av alle slag og bestille ny blodprøvetaking på sykehuset under hjelp av kvalifisert personell for ny vurdering av blandt annet B12 og en del andre ting som tidligere har vist avvik og som også har vært neglisjert av tidligere leger og bør følges opp.

Været hadde rukket og skye til mens vi var på det lokale legesenteret…

…og solvarmede smeltedråper pyntet restene efter en strålende dag med sine mesterlige kuler som den fineste dekor. Catalyzator er litt oppgitt men samtidig øynes det atter igjen et nytt håp i det fjerne… Catalyzator velger å tro på Julenissen… bittelitt…

I hagen bak garasjen trakk rosene sin siste pust og vinket sart farvel…

Det var alt for idag folkens, efter en slik tur utenfor stengarden er matlysten langt svakere enn hva utmattelsen er sterk og Catalyzator tar seg et par døgns hvile i påvente av neste episode i: Catalyzator og verden utenfor