21. Oktober…
Catalyzator avverger en dyretragedie…
Catalyzator savner å ha et sosialt liv med deltagelse i samfunnet og verden forøvrig men selv om det kan gå både uker og måneder mellom hver gang hun ser levende vesener så greier hun iallfall å få handlet litt mat på en slik krisetur ut og samtidig ser hun at verden der utenfor stengarden fremdeles eksisterer og at det fremdeles finnes levende mennesker der ute. Dagen idag var stille efter stormen som hadde herjet natten gjennom og de fleste trærne bar tydelig preg av en turbulent natt men noen hadde beholdt høstskruden sin inntakt og kunne foreviges med et raskt digitalt knips.
Det ble desverre ingen fotosafari på selve shoppingturen … det var det ikke nok krefter til desverre, både å handle og samtidig fotografere krever en stødig hånd så dokumentasjonen ble knipset i ettertid efter noen timers ettershoppingshvil på sofaen…
I all hovedsak ble det shoppet et utvalg tørre remedier til Catalyzator sine samboere, dette er alltid førsteprioritet på shoppingturer fordi det er forbundet med både fengselstraff og bøter dersom man ikke behandler sine firbeinte venner på en god måte og de har som kjent loven på sin side i krav om både mat og annet stell… Catalyzator har ingen slik beskyttende lov i sin favør så det er ingen som blir straffet om det skulle skorte på proviant av det slaget hun trenger for sitt eget velbefinnende.
De firbeinte fikk også fyllt opp sitt lager av hermetiske nytelser samt et par bokser med kyllingpostei som er deres favoritt. I bakgrunn på bildet skimtes en Trondheim Brun Lapskaus som Catalyzator med stor sansynlighet kommer til å nyte en kveld hun orker å dra fram en kaserolle å varme den i, det blir værre med oppvasken…
Det ble som vanlig også innshoppet noen ferdigmiddager samt et par pizzaer av den godeste godingsorten fra Dr.Oetker med tykk bunn som er Catalyzator sin bestefavoritt og noen melkepapper. Skal man overleve i så mange år på ett daglig måltid mat som Catalyzator har gjort så må man ha litt kveldsvarmt som er enkelt å tilberede, ikke forårsaker oppvask, og som metter godt i mavetassen.
Jepp… That’s all today folk’s 🙂 tredagers søvn påløper herved…
Kjære HeyYou og Sandri
Utallige ganger har jeg klaget på manglende oppfølging av vedtak og manglende tilrettelegging og anket på avslag av ulike slag som regelverket tilsier jeg har krav på osv osv og flere ganger har jeg klaget til passientombud og jeg har forsøkt å bli hørt av advokater tilknyttet passientorganisasjoner osv men hele tiden strander det på meg og krav om at jeg må finne frem dokumentasjoner og papirer og sitte i det uendelige å forklare sykdommer og deffekter og manglende oppfølging til det hinsides av deprimerende som jeg ikke lenger makter. Det er ikke meg gitt å få hjelp… Jeg har tilåmed truet de med ett skudd i panna i håp om at de ville anmelde meg for trussler og således ville de blitt tvunget til å uttale seg offentlig om deres egen svikt i forhold til mine behov for hjelp… men desverre… Det funker bare ikke! De tilåmed endrer “spilleregler” underveis. Jeg fikk jo brev med beskjed at saksbehandlingstiden på bilsaken var 7 måneder og jeg forsøker jo å få til det fordømte legebesøket for å få inn alle skjemaene som de trenger men idag fikk jeg vite på telefon at tiden løper ut (‘o’) saksbehandlingstiden er 3 måneder sa hun på telefon idag og jeg leverte jo søknaden første uka i August å da er det jaggu travelt blitt plutselig…. Jeg må altså klare det legebesøket før neste uke er omme og legen må få inn de papirene lynkjapt… det samme legekontoret som ennå ikke har fått inn legeærklæringen på filterbriller som jeg snakket med de om på nyåret da jeg var der til time sist…. Hva gir du meg ????
Kjære, kjære Cata: jeg og mange med meg . er blitt glad i deg. Du skogshuldra der ute i bushen så altfor alene. Hadde jeg kunnet, fløy jeg deg hit og plasserte deg på sofaen og der fikk du ligge til du kanskje fikk noen flere krefter. Vel, vi måtte kanskje ha sloss litt om den plassen, men jeg har seng og 😉
Svaret ditt liker jeg ikke Cata. Det forteller meg at du er så svekket nå at du kanskje trenger tilsyn. Men det er du som må kjenne etter hvor dårlig det er fatt med deg. Er det så ille nå? Skjønner du at å sitte i utkanten av din tilværelse og kikke inn og ingenting får gjort også er vanskelig? Med det mener jeg, siden du har så få som er innom deg og ser til hvordan det står til, er det og vanskelig for meg å vurdere det via nett. En endring er det og den er ikke god – slik jeg oppfatter det. Bør noen ring ambulanse eller lege som kommer ut til deg? Klarer du å ringe en advokat og si vennligst ta over dette for meg – jeg klarer ikke mer? Hva ønsker du selv cata – for dette går jo ikke lenger.
Klem Sandri som håper du forstår vil deg det aller beste!
Har du spurt kommunen da om hvorfor de ikke har publisert din annonse da? Dette er jo jo hele 2 år tilbake i tid da du fikk det tilbudet. Så et svar må de jo så klart ha for hvorfor ikke du er inkludert lenger. Du hadde jo en person på intervju i garasjen da…Var hun ikke til forventningene hun da….. Og hvorfor hjemmehjelp ikke kom på banen som du også fikk. Det er tragisk, ja det er det! Når man er så heldig å få innvilget slike vedtak. Så er det fryktelig tragisk ja, at du 2 år senere sitter der uten noen av delene. Men noe har skjedd, å hvorfor vet bare du. For som sagt kommunen er pliktig til å innformerer deg om endringer på vedtak de innvilger. Og de vil jeg vel håpe og tro at du har fått svar på hvorfor det ikke er noen hjelp hos den dag i dag.
Sandri og HeyYou
Bare ved å lese gjennom det dere nevner av problemer som må håndteres er slitsomt nok og langt over hva en kan forvente at en kan klare med mitt funksjonsnivå. Når det gjelder BPA-greiene er det jo trossalt en av de tingene jeg har kjempet for hele tiden men som ikke følges opp fra koordinatoren i kommunen og ingen søkere til jobben som kan jobbe i forhold til de behov jeg har. Kommunen har slike bpa-stillinger annonsert på sine nettsider og i avisen fra tid til annen men de publiserer ikke min annonse, hvorfor ? Jeg har forsøkt så mye og mangt men har faktisk mer enn nok med å holde liv i kroppen. Varehjemkjøring fra butikk er velkjent de førti årene jeg har hatt kunnskaper om denne bygda men det gir ikke mat på bord og mat i mave når jeg er for kraftløs til å lage noe av den tilkjørte maten. Katter er greie sånn… Fyll tørrforskåla for noen dager av gangen å de klager ei og jeg også lever jo på ferdigmat / micromat og det er jo for å få et bedre kosthold osv at jeg blandt annet må ha mulighet til å handle selv å ikke godta å bli behandlet som en døende på intravensøst… *sukk*… Men tiden renner ut desverre… Jeg vet ikke om jeg klarer så mye mer fordi nødvendige ting hoper seg opp og ting som i utgangspunktet var bagateller blir ganske store og uoverkommelige når tiden legger ekstra på byrden… Tragisk… Ja!
Hei hei. Håper det går greit med deg om dagen. Så flott å se at du fikk tatt en handletur. Og at du også fikk handlet inn noe til deg selv også…ikke bare til kattene. Har lest dette lange brevet fra Sandri her også nå. Og jeg må si meg enig i det hun skriver. Blant annet det med tilkjøring av mat til deg som er så viktig.
Du er jo så fantastisk flink til å følge opp disse garasjesamboerne dine. Men glemmer atte du også skal overleve. Og der kommer jo det tilbudet med tilkjøring av mat inn. Dette har jo både jeg og flere skrevet om her tidligere. Personlig så syns jeg du skal ta i mot den hjelpen. Og de dagene du orker selv, kan du jo kjøre ut å handle. For det er jo det det dreier seg om. Med tanke på det sosiale som er så viktig!
Håper jo også så klart du skal få innvilget den bilen. Men inntil det må andre “kluter” til.
Leser også i et svar her som du gav til Rosa. At du har et vedtak på hjemmehjelp og personlig assistent. Og det mente jeg at jeg hadde lest i dagboken din på hjemmesiden din et sted en gang. ( måtte jo inn på dagboken og lese igjen 🙂 Og ja, det stemmer det…..17 Juli 2007 ringte de jo fra kommunen til deg for å si atte du fikk innvilget hjemmehjelp. Og de skulle finne en tid for deg. Hva skjedde med det da? og så den 20-21-9 samme år fikk du mail fra kommunen ang. BPA ( brukerstyrt personlig assistent) Hvor du sammtidig skriver at du var nok ikke i det gode hjørnet for sammarbeid. Hva skjedde der da? Og så skjedde det noe den 4-10-2006 hvor du hadde møte med en BPA kordinator. Og det så du da på som et spennende samarbeid. Så går det noen dager. Den 16-10 samme mnd. Fikk du innvilget 5 timer BPA pr.uke. Du var så glad 🙂 Hurra hurra 🙂 Hva skjedde egentlig med den ansettelsesannonsen? Du var jo da så full av energi virket det som. Ting begynte å skje…Så fant jeg noe du skrev den 18-1-2007 Hvor du hadde hatt ditt første BPA intervju. Hvor du selv skriver at du faktisk gremmes over deg selv. Hvor du glemte helt intervjuobjektet. Ble det ikke flere intervju?
Du fikk jo både innvilget hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistent. Så hva skjedde egentlig med disse vedtakene du fikk innvilget? Nå 2 år etterpå har du jo som jeg forstår verken hjemmehjelp eller personlig assistent. Så hva skjedde på veien etter innvilgingen av vedtakene du fikk?
Oi. dette ble en lang kommentar..med mange spørsmål. Du må ikke svare på alt om du ikke orker så klart. Det bare slo meg da jeg leste svaret du ga til Rosa her…atte hvor ble det av den hjemmehjelpa og BPA`n Noe du faktisk fikk innvilget i følge din dagbok på hjemmesiden din.
Ønsker deg og kattene en flott dag i sola i dag.
Hei i en ny dag cata! Godt å se du har klart å få noe mat i hus igjen. Jeg tror jeg skjønner hvordan du tenker også. Det er straffbart å mishandle dyr, ikke stelle dem pent, men ikke så nøye med oss mennesker når det kommer til stykket. Mange paradokser ute og går her ja.———-
Håper likevel at du får i deg litt mer næring nå og kan bygge opp en smule mer styrke. Muligens vifter jeg en rød klut foran deg her, men jeg tar sjansen. OM du fikk tilkjørt mat fra denne berømmelige butikken av og til, kunne du i det minste ha litt mer ferskmat/bedre næring frem til du selv orker å dra og handle. Slik det er nå min venn, tappes du for hver dag, uke, måned og år som går ved å leve på så lite. Hvorfor skal du nærmest sulte mellom de gangene du selv orker å handle? Tror du kommunen bryr seg om det?———-
Jeg håper du får denne bilen innvilget – det gjør jeg virkelig. Jeg tror vi alle som har opplevd isolasjonen i en eller annen grad skjønner hva det betyr å kunne være en smule sosial når man faktisk makter det. Og når det å være en smule sosial koster så mye krefter i form av transport og den slags, orker man ikke likevel eller ytterst sjelden. Det ene slår ihjel det andre.———–
Og jeg vifter med klut 2. For jeg selv står midt opp et lite helvete om dan. Mitt vedtak på TU gikk ut 1 . oktober. Jeg sendte inn ny søknad i FEBRUAR 08. I sommer begynte jeg å purre på dem og fikk vite at saken min hadde ligget ved en feil ubehandlet. Masse pes rundt legeattester og styr. Saken blir gjort klart av NAV lokalt akkurat i tide til å ikke stå uten ytelser til nytt vedtak – alt sendes over til forvaltningen som nå er siste instans for vedtak, og forvaltningen returnerer den. De vil ha MER dokumentasjon og der sto jeg uten trygd – uten inntekt og uten forsvarsel om dette. Jeg trodde ærlig talt ikke at dette var virkelig. Nå må jeg innom 2 NAV-leger til nye vurderinger som de kunne ha varslet meg om LENGE før jeg ble stående som nå. og alt dette tar tid som du skjønner – som utsetter og utsetter vedtak i det uvisse og det tar krefter heller ikke jeg har. alt mens jeg er strippet for inntekt. Men jeg har ikke noe valg. Sosialen neste også – noe jeg er mildt sagt veldig forbanna på, for jeg ER ikke sosialklient. Hadde jeg HATT penger, var jeg ikke i tvil et øyeblikk om å dra inn advokat NÅ!Fordi jeg og altfor mange med meg som deg, blir skadelidende og må betale høye priser for et system som stadig feiler og ikke innfrir SINE forpliktelser overfor oss. Vi blir straffet -for deres feil – de går fri!
————-
Vel, siden jeg er mer oppegående enn deg fysisk tross alt, kontaktet jeg advokat for å forhøre meg om hjelp. Det jeg fikk vite er at så lenge det ikke er et vedtak på plass, koster det meg å bruke advokat i denne prosessen. Full pris. men så snart det ER et vedtak på plass – kan de steppe inn og det med fri rettshjelp – om man har krav på det og det vil jeg mene du har. Så det ER ikke bare erstatningssaker advokater kan hjelpe en med under fri rettshjelp. Du har et 2 år gammelt vedtak på hjemmehjelp og personlig assistent. Du har ikke krefter til å sloss mer – noe jeg skjønner inderlig vel. Hvorfor ikke la en proff sloss for deg Cata? Jeg har vært i kontakt med 2 advokater her i Oslo som driver med rettigheter innen hjelpeapparatet. De var symnpatiske, forståelsesfulle og villig til å fighte. de hadde sett så mye dritt rundt slike ting at disse var forbannet på det som skjer i vårt land.————–
Det er innlysende at den kommunen du bor i gir totalt F. Enda denne kommunemannen i sommer viste tegn til å ta ansvar, var det tydelig bare et blaff – et stunt for å vise at de følger med, men vi gjør intet.————-
Du har også KRAV på indivuell plan eller hva det heter Cata. Ja, jeg maser om dette igjen for jeg ser du ikke kommer videre, blir mer og mer tappet og har null nettverk til å stå på for deg. Jeg har det slik sett på samme måte. Siden jeg i tillegg forsørger et barn opp i dette og gjør ALT for at hennes liv skal være verdig og bra – må jeg stå på om jeg har helse til det eller ikke.————–
Jeg tror ikke den hersens kommunen du bor i vil lære en dritt om du skulle visne hen og forsvinne Cata. og da er det opp til deg igjen om du vil bruke de få kanaler du har til å komme videre eller gi helt opp. Jeg vet jeg er brutalt ærlig og direkte nå, men hadde jeg ikke brydd meg om deg – tiet jeg jo!————
Min venn – jeg ønsker deg en god dag og håper du kan tenke over dette en gang til! 🙂
Heisann Rosa
Ja en trenger mat både for næringens skyld men også trivsel 🙂 Jeg bruker veldig mye kostillskudd nå for å unngå å mangle for mye men det er nok ikke bra nei… Det blir en slags nedadgående spiral på en måte, når en ikke har krefter til å spise så får en ikke krefter til å ta seg opp igjen å ingen krefter gir ingen matlyst osv… De siste 8-10 årene har nok gått skikkelig gæli å jeg har nok ingen krefter igjen til å rette på det. Er jo derfor jeg blandt annet fikk det vedtaket for to år siden om hjemmehjelp og personlig assistent… Hehehe :D))) Men vedtak gir ingen mat på bord gett :D))))) Hadde nok vært bedre å skutt saksbehandleren (‘o’) da hadde jeg fått mat *Leeeeeeeeeeer* :D))))) Klem til deg også 🙂
Godt med mat i magen, for både folk og dyr. Fint du har fått handla litt;) Kan du ikke få innretta deg så du kan få deg oftere måltid? Om du ikke orker lage noe, så en micro svært nær så du kan verme deg noe suppe el.l? Er det ikke noe som heter rett i koppen. Andre mer flytende ting som i allefall er næring i, og som er fort å lage og som er lett å fordøye og som gir deg krefter. Har vert nede i 43kilo i sommer, tålte lite og ingenting. Nå har jeg etter hvert spist så mye som jeg bare kan, trossa litt det at jeg ble dårlig iblant. Og har klart å legge på meg 6kilo! Er kjempeglad for det, og kreftene kommer også tilbake litt. Har hatt en litt bedre høst. Det finnes håp, men du må ha i deg mer mat enn som så om du skal klare kjempe. Det er en kamp hele tida, og en går så lei til tider, men vi kan jo ikke gi opp! Aldri! 😉 Tenk så herlige dager som venter på oss. Begynner i det små, så får det ta den tid det tar, er bare godt å kjenne litt fremgang. Får du ikke hjelp, så finn ut finurlige greier å ordne hverdagen på selv så godt du kan. Ikke enkelt, men det går på et vis når en må. Men du må spise mer 😉
Klem og god helg til deg og de firbente:)
GodMorgen DagEigil
Njæ… “søvn” er en liten overdrivelse… Når kroppen er overbelastet på den måten som den er med blandtannet CFS så er en søvnløs helt inntill utmattelsen nesten er komatisk på en måte… Værking og vondter og hjertebank sliter på de små kreftene en har og kvalme og svimmelhet og tåkesyn gjør at det er en mer eller mindre umulig oppgave å få tatt seg mat å derav blir en desverre svært ødelagt av å måtte mobilisere krefter for å få tak i overlevelsesproviant og det bruker somoftest å ta tre til fire dager før jeg er i den “vanlige” tralten igjen osv… Slik har det bare gått stadig nedover siste ti årene og med hjelpebehov som skulle dekkes av vedtak i kommunen om hjelp men som ikke effektueres så sier det seg selv at sosialt liv og flytting osv er en drøm jeg forsøker å holde liv i men den svinner i det fjerne for hver dag… desverre…. Men samboerne svikter ikke :D) De murrer og maler og er gode å ha i nærheten og det var jo derfor jeg skaffe de… for å fylle ensomheten litt 🙂
Tre dagers søvn påkrevd etter en handlerunde? Vel kan vi forstå at livet er litt ensformig der inne i skauen, men det kan jo ikke være helt heldig å sove bort hele livet, heller. Får håpe det nå blir fortgang i planer av typen flytting, sosialt liv, etc..
Ellers et meget bra trekk at du er snill mot de firbente! 🙂
Hei i natten LilleYam
Regn og blåst og ennå mer blåst og regn her nå, dundrer i takplatene så hele garasjen står å dirrer (‘o’) uhuuuuuu….. Tilåmed pusene ser bekymra ut (‘o’) VelVel… Håper natten blir roligere og at det blir litt søvn også 🙂 Varm klem til deg 🙂
Bare innom med en klem i høsten 🙂
Heldige pusenen som har deg til venn.
GodKveld Snillfant
Njæ… jeg har overlevd noen år nå på det så de dagene jeg faktisk spiser litt på kvelden også så slår gjerne mavetassen krøll på seg Hehehe :D))) “Noe gæli er det støtt… sa hu som ble forsinka født” *Leeeeeeeeeer* :D))))
Heisann Lindis snille
Ble sulten så jeg måtte våkne litt…. skal murmle videre etterpå Hehehe :D)))
Hum det var jo bra at du avverget dyretragedien. Men hva med menneske tragedien. Et måltid om dagen er jo ikke nok?
…jomen bra den tragedien ble avverget ja 😀
Sov godt!