11. Oktober…
Catalyzator noterer…
Det er mangfoldige dager siden jeg skrev noe på hjemmesiden min… kroppen ble litt for mye overbelastet og det er ikke lett å få den på “rett kjøl” igjen sånn uten videre liksom… Faktisk så ringte en av disse ergoterapeutene for noen dager siden og jeg var ikke nådig i min omtale av deres svikfulle arbeidsinnsats og lange ferie hvor de ikke løfter en eneste tøddel for samfunnets utkastede som trenger hjelp. Jeg sa faktisk: En vakker dag blir en av dere skutt ! jeg sa videre: Med deres svikfulle innsats for hjelpetrengendes behov så bidrar dere i stor grad til å fostre psykiatriske passienter utover i bygdelandskapet og slike diagnoser skal man ikke spøke med i jaktsessongen ! Jeg formerlig så det hvite i øya hennes gjennom telefon… Jeg har også fått “innkallelse” til fastlegens vikar som vil ha et personlig møte i sammenheng med min søknad om bil til å frakte rullestolen osv… Ja her går det jaggu unna gett (‘o’) med stor sansynlighet har jeg nok flytta lenge før den saksmølla er i havn og med det enorme hjelpeapparatet i forhold til både mat, hushold, transport og boligproblematikken jeg strir med så vil jeg tro at min nye adresse blir noe ala: “Six feet under” … *sukk*
Høsten er nådd garasjen nå og været er i sitt turbulente høsthjørne med sol/regn/blåst/lyn og torden i lett blandet modus med noen miutters mellomrom. Sånn ellers så skjer det absolutt minimalt omtrentelig ingenting her i garasjen. Og til de som lurer på den Hvite Fanden og dens eiere ? Neida… Ikke gjør de noe og ikke forsvinner kattefaen. Det blir nok en livlig jaktsessong i psykiatriens navn :D)))) Ha en riktig god helg folkens 🙂
Hehe…Ja, det var mye galskap på den tiden…leeer…. Heldigvis har mye roet seg ned. Jeg har hvert sånn til å fra på Mp. Men du vet, det er de samme folka der som råder. Ingenting blir sånn som det var før nei :o) Skal ta meg en tur på jobben idag tenkte jeg. Sliter ennå med et par prolapser jeg har i korsryggen, som rammet meg her i mai mnd. Det går seg nok til med tid og stunder. Er aktiv sykemeldt så jeg vurderer meg selv fra dag til dag :-)) Ønsker deg er flott dag i dag Cata. Sola skinner ennå, selv om det er meldt regn da….:)
Leeeeeeeeeer HeyYou
… han fra sørlandet… han fra otta… Thihihi Vi var noen gærninger hele hurven og tilåmed digert bursdagsparty hos Førsteslaven i Råde :D)))) Det var jaggu mye morro :D)
Det stemmer det Cata.:-) Og han på Otta du vet var jo her høsten 06 å monterte en ovn jeg kjøpte. Og da tok vi turen ut til deg og lagde pannekaker. Er veldig glad i den vedovnen. Har fyra i dag igjen…har hvert noen kalde sure kvelder nå så den var et godt kjøp ja :o)
Oki HeyYou
Mulig det var vinteren 05-06 ja… det var snø tror jeg :D) Masse snø :D) og du drømte om å få deg en skikkelig ovn å fyre i tror jeg 🙂 må ha vært en av mine siste “frie” turer Hehehe 🙂
Nei Cata det er feil. Du røka ikke. Det var enten senhøstes 2005 eller starten på 2006. Jeg kom inn å MP høsten 05. og det var da jeg ble kjent med deg. Blant annet var du her å henta Teddyn…husker du nå? Da du skulle med han ned til sørlandet. Så det var nok ikke 04 nei :o)
Hehehe Ulla
Pelsdottene har rømt fra den hvite å flytta inn i sofaen… Er sikkert plass til deg også der a… ah… ahhhhTHJO (‘o’)
Ja og amen, noen og enhver hadde hatt godt av å gå en mil i dine sko! Har gått et par kilometer i noe som lignet litt 🙂 og det var ingen god opplevelse. Jeg skal ikke påberope meg å forstå hvordan du har det,men jeg prøver og det er ikke vanskelig å forstå hva som ville gjort livet ditt bedre. klem fra Ulla ( har ikke avskrevet planene om helg på hemsen med pelsdottene 🙂
Hei igjen HeyYou
Njæ… tror det var i 2004… Jeg røka fremdeles :D) å det stoppa jeg med i August 2004 :D) Det var samme året som jeg besøkte Tønsbergtreffet og Nannelyen i Sarp og han på Otta og pendla til ikke-sjærsten i Sverige… Årene etterpå har vært for det meste skjemaer, venting, skjemaer skjemaer skjemaer og mer venting…
Det er da ikke sååå mange år siden du var hos meg på middag da Cata 🙂 2-3 år siden.
Iren, Ulla, HeyYou
Jeg får lyst til å si: “Gå en mil i mine sko” … Vel… Advokat har vært forespurt både privat og via interesseorganisasjoner flere ganger men svaret er alltid: Vi tar kun saker som handler om økonomisk erstatning. Ergo tar de ikke slike saker som handler om adekvat behandling og oppfølging av vedtak. En annen ting er jo også som Ulla så korrekt anfører her, at det er snakk om sosialt liv og selvråderett. Sist jeg så et levende vesen på to ben var…. *sukk* å tenk noe så fantastisk som å få smile til en ukjent venn tilfeldig på gaten (‘o’) ? Når sist kunne jeg glede meg over en slik selvråderett ??? Jeg må planlegge at neste uke er jeg for syk til å handle mat å må derfor bestille matvarer før deadline hos kjøpmann… Dette er en situasjon jeg er møkk lei av!!! Sist jeg var avgårde i bil å møtte venner på EGET INITIATIV var faktisk mange år siden… Nå er jeg avhengig av at noen besøker meg når det passer dem å dersom jeg da er for syk til å ta imot besøk må jeg enten tåle å bli uutholdelig syk av besøket eller takke nei… Dessuten blir “venner” lei av en slik situasjon å det sliter på sinnet til en allerede syk og deffekt kropp… En blir faktisk psyk av å leve slik (‘o’) å det er ingen som faktisk tar det ad-notam før det er for sent… Vel… Thats life (‘o’) Life is hard… and then you die… but did anybody notice ?… God helg folkens og husk: Ikke alle som ikke har krefter til å være sosiale ønsker å være asosiale.
Hei Ulla og Cata så klart :-)) Jeg har også fulgt med på denne bloggen/hjemmesiden til Cata i bortimot 3 år. Og også hvert å besøk henne i garasjen et par-tre ganger. Skjønner også at ting for henne ikke blir bedre ettersom tiden går. Men litt enig med Iren her…Atte når det ikke har kommet et svar fra kommunen om tilskudd til bil. Og at dette tydeligvis kan ta sin tid. Så bør hun jo takke ja til tilkjøring av mat om ikke annet for en periode. For mat må hun jo ha. Og vi som følger med her på bloggen hennes har jo lest at hun i de verste periodene ikke har fått hvert å handlet på opptil flere uker i strekk. Og det er jo da jeg også syns at å ha en ordning som tilkjøring av mat måtte være bedre enn ikke få få handlet inn selv. Vi alle her er vel enige i at det å være selvstendig og mobil uten å være avhengig av andre er det beste. Rett og slett fordi det gjør noe med ens egen psyke og kunne få komme seg ut innimellom. Men veldig mange kroniske syke er ikke der som Cata er…Å klarer å sette seg i en bil å kjøre å handle verken med eller uten rullestol i blandt. Veldig mange er nok avhengig av hjelp utenifra, enten å bli kjørt eller få tilkjørt. Enten i form av familie/ektemaker, venner eller andre innstanser sånn som dette. For ikke alle har noen å spørre i nærmiljøet. Og jeg vet om flere sånne som Cata som har det tungt og er kronisk syke. Og jeg kjenner andre som har det mye bedre enn henne. Så det er store kontraster ute å går ja. Vi andre vet nok ikke helt hva det dreier seg om før vi kanskje skulle blitt rammet av det selv (og bli kronisk syk) Men selv den “lille hånden” som strekkes ut som et hjelpemiddel i hverdagen kan bety mye. Om det så er å få mat tilkjørt. Så må man jo begynne et sted…
Hei, Iren
Jeg har også fulgt denne bloggen i et års tid, og så vidt jeg kan forstå handler ikke dette bare om å få mat på bordet, det handler først og frems om mobilitet, å kunne få leve et fullverdig liv med mulighet for å komme seg ut og handle selv, og treffe andre mennesker. Dette kunne vært løst ganske greit om hun hadde fått et kjøretøy med plass til stolen sin. Her har det kommunale hjelpeapparatet sviktet totalt etter mitt skjønn. Når hun da i tillegg ikke får hjelp til de mest elementære ting som f eks. å dusje, da er det et eller annet som er helt feilslått. Nå kjenner jeg selvsagt ikke alle fakta og ei heller vet jeg hvilke vedtak kommunen har gjort, men jeg har sett mennesker i lignende situasjoner i andre kommuner som faktisk får både spesialtilpasset bil og hjemmetjenester, så det skulle gå an her også. Jeg var og besøkte cata i sommer og er imponert over utholdenheten hennes i den situasjonen hun er i, andre hadde nok gitt opp for lenge siden. Jeg er enig med deg i nytten av en god advokat, men det er jo for det første ikke gratis og kanskje heller ikke nok. Media er helt klart et pressmiddel, men da skal man jo være i form til både og snakke med de og takle presset som kan komme i etterkant av. Jeg håper inderlig for hennes del at kommunen snart foretar seg noe i denne saken og gjør jobben sin, det er faktisk ikke så fryktelig mye som skal til for å bedre livet hennes.
Klem til deg Cata 🙂
Hei igjen. Ok, kommunen har ikke gitt deg noe tilbud ang. utkjøring av mat. Men som du skriver, gitt deg opplysninger om at en matbutikk er villig til å levere mat på døren din. Jeg syns slike tiltak er flotte jeg! Er man ikke istand til å kjøre ut å handle maten selv…Når kroppen er dårlig. Må jo alternative være å få maten tilkjørt. Jeg ser poenget her. Og at den kommunen du bor i ikke følger deg godt nok opp. Og det er jo da jeg mener som jeg skrev i forrige innlegg her. At andre med kompetanse kan ta seg av den papirhaugen for deg. Og mange går veien om media når de får dårlig oppfølging og blir tilsidesatt som pasient i et tregt system/kommune. Daglig kan man jo nesten lese slikt om i aviser og på nett. Og merkelig nok, så skjer det noe når ting blir opplyst offentlig. Men du ønsker kanskje ikke å vise deg offentlig? Selv om en blogg på en måte er litt offentlig. Men når nok ikke ut til de riktige personene som kunne hjelpt deg med det du trenger. I hvert fall fått litt fortgang på div. søknader du er avhengig av å få bekreftet om du får eller ikke får. Ønsker deg en fin dag 🙂
Hei Iren og Velkommen i kommentarfeltet
Du bør kanske tenke litt på det at jeg har vært ufør i mange år og har hatt hjelp av venner og tilkjøring av matvarer i årevis mens jeg venter på hjelp til å kunne leve litt mer “normalt” så dette er trossalt ikke nytt… Hjemmesiden ble ikke skrevet for å utbasonere dette men etter som årene gikk var det vanskelig å skjule denne sannheten for de få som kom på besøk så jo med selvsyn (dersom de har gangsyn) hvor ille det faktisk er. Og dessuten er det vel ca 40 år siden jeg erfarte at kjøpmann kjørte ut varer og endog hentet kunder som ikke selv hadde transport, pensjonister osv. Kommunen har IKKE gitt noe tilbud om utkjøring av mat, derimot bare opplyst om at en matbutikk er villig til å levere mat på døren ved bestilling pr tlf osv. Å bli behandlet slik av en kommune som lover gull og grønne skoger er faktisk ganske enkelt med på å ta livslysten fra en… Så enkelt !
Hei på Erta-Berta
God høstklem til deg også 🙂 Du med dine vakre tanker 🙂
Hmmm…jeg vet snart ikke hva jeg skal tro på her jeg. Når jeg leser av tidligere innlegg av deg her på Vgb av forslag og at folk du “kjenner” her vil hjelpe deg. Så avviser du det på en måte. Med å “bortforklare” det med at det har andre prøvd før eller at det nytter ikke. Fordi det har du gitt opp å prøve eller selv har prøvd det. På meg virker det nesten at du er litt “redd” for hjelp i hjemme ditt! eller at noen skal komme å styre din hverdag som du jo er så vant til å innrette deg etter selv. Og av det jeg leser nå i denne utgaven av bloggen. Så er du ikke interessert i å få tilkjørt varer hjem til deg engang. Du vil heller kjøre å handle selv. Du avviser rett og slett hjelp som blir tilbudt deg. Du bør jo ta imot dette tilbudet, så lenge du bor i den kommunen du bor i nå. Og heller se om ting kan endre seg når du får flyttet dit du vil i en annen kommune. Du er jo så dårlig å syk som det du skriver her. Så jeg fatter ikke hvordan du i tiden fremover egentlig er i stand til å kjøre å handle maten din, selv i en bil hvor du kan frakte rullestolen din.( med din sykdom og alle andre plager som bare blir verre som du skriver) I steden så vil du sulte…fordi du ikke får noe sosialt utbytte av maten som skal i hus. Beklager om det virker krast det jeg skriver her. Men er man så syk som det du skriver her, så avviser man ikke hjelp man blir tilbudt. Huff, jeg vet ihvertfall at sulte ville jeg ihvertfall ikke usatt meg for, om jeg viste at jeg hadde et annet tilbud som alternativ. For meg virker det som du faktisk kan bli boende en god stund til( høres det ut som) i den kommunen du bor i. Og dette skriver jeg etter å ha lest en god del av bloggen din og på din hjemmeside. Dette er kun mine synspunkter. Og jeg må få legge til, at jeg forstår veldig godt det sosiale, det å se og oppleve mennesker der ut. Det er veldig viktig så klart! Men ikke la det ligge til grunn for at du ikke skal kunne få i hus den maten du trenger hver uke/mnd. For mat trenger du for å ha energi til å holde deg nogenlunde oppreist og for å klare å fortsatt kjempe din kamp om det du mener du har krav på av kommunen. Og så må jeg også si det at. Skaff deg en advokat, som kan gjøre papirarbeidet for deg. Selv om jeg tror du fint klarer det selv 🙂 For jeg ser det på måten du skriver. At det å skrive/snakke for seg, det har du nok ingen problemer meg. Men for guds skyld. Se å ta i mot DET tilbudet fra kommunen ang. matkjøring. Og være sta er bra…men ikke når det gjelder å overleve på minimal kosttilgang.
Hm. høres ikke helt bra ut der oppe i garasjen. Må vel snart komme og få gjort noget….Tenker ut en plan…Har så lyst til å få løfta noen etter kleshengern. asså….Høsten er kommet til deg også. Ønsker deg en fin og rolig Helg. G.I.D. og Stor Berte-Klem. :).
Heisann Rosa og Sandri
Her går timene ubeskrivelig tregt for tiden… kroppen er ikke medgjørelig og det er tilåmed vanskelig å følge med på nettet her (‘o’) huff… Jeg tror ikke det er mye håp om å få noe hjelp, det forsto jeg da kommunen sa jeg kunne få tilkjørt matvarer fra en kjøpmann… Ærlig talt hva slags idioter er dem ??? Min siste sosiale kontakt med samfunnet er jo å handle min egen mat i den butikken jeg liker å handle i (‘o’) å så skal jeg ta til takke med å få tilkjørt matvarer som om jeg var 95 og lå for døden å ikke ønsket å snakke med noen levende vesener??? Det er utrolig at de får seg til å behandle et menneske så jævlig dårlig…. utrolig!!!
Hei Cata,. Det er lenge siden sist. Du er ikke glemt, livet er bare rimelig knotete i min del av verden for tiden og frem mot jul har jeg blitt forespeilet. Det ordner seg nok, men her og nå krever det jeg har av energi for å stå stormen av. Ellers får jeg kost meg med pittelille barnebarnet i ny og ne og det gjør livet utholdelig midt opp i alt. Jeg skulle gjerne sendt deg en flaske babyduft og godlyder.
Ønsker deg en god dag min venn!
Klem Sandri
Hei:)
Titter innom deg en liten tur igjen i skogen. Vakkert ute hos deg enda ser jeg:) Ja, det er lett å si sånn og slik, men vet du har prøvd “alt”. Vi gjør jo det så lenge vi kan, så lenge en har krefter. Hadde håpa han der mannen fra i sommer skulle hjelpt deg litt, virker litt håpløst hjelpeløst fra kommunens side.
Er glad du ikke gir opp håpet, en vakker dag er du glad for det, og kan sitte og nyte en deilig utsikt og det gode liv i en annen og forhåpentligvis “snillere” kommune.. Tenk om noen kunne forbarma seg over deg og hjulpet deg med alt dette, at det kan være så vanskelig å få til?
(((Stor klem)))
Hei HeyYou
Å ja da! To ganger har jeg hatt klagesaker hos helsetilsynet i østfold og de er ikke villige til å høre min side av saken og heller ikke å legge til grunn sakspapirer fra spesialistundersøkelser. De avgjør/avgjorde sakene på bakrunn av den innklagede legens forsvarsargumentering fullstendig uten å se hen til de faktiske opplysningene i saken i min favør. Jeg er jo delvis innvandrer vet du… og er hverken kjendis, politiker eller toppidrettsutøver og derfor er jeg nok ikke værdt å hjelpe. Sånn er helsenorge hurra…
Men har du sendt klage inn for helsetilsynet i Østfold da? Jeg forstår din frustrasjon. Og når ikke noe blir gjort så mister man mye på veien. Og gir opp.
GodAften HeyYou
Vel… Jeg trenger nok ingen ny vurdering. Hver gang de har gjort såkallte “nye vurderinger” så har de funnet ennå mer skader og deffekter som forklarer vondter og symptomer så nå får det jaggu holde med alt som er undersøkt. Problemet er at jeg trenger medisinsk behandling som de ikke følger opp og det har jeg klaget til passientombud og jeg har også klaget på disse kommunalt annsatte men det hjelper ikke meg det spøtt fordi behandling er alikevel en subjektiv avgjørelse hos fastlege osv osv osv… Dessuten må man ha krefter til å mase på fastlege og sitte på legekontor i timesvis i dagesvis… Jeg har dessuten ikke mer krefter til å bruke på sånt og heller ikke på å tilrettelegge sakspapirer og finne slik informasjon og følge opp sånne klagesaker så det sier seg selv at det er en umulig tap-tap situasjon. Jeg har mer enn nok med å klare å overleve… og den dagen det tar slutt så ligger mitt vitnesbyrd her på nettet som forteller om omsorgsvikten fra legen og de som har ansvaret for å bistå når man faktisk ikke lenger klarer det selv lenger. Kommunale vedtak om hjelpebehov som nå er to år gammelt uten at jeg har fått noesomhelst hjelp… Diskriminering ! Jeg har jo søkt om mer hjelp og hjelpemiddler men jeg har desverre ikke krefter til å følge opp de sakene og derfor går nok det meste av søknadene i “dass” desverre. Håpløs situasjon når de ansvarshavende neglisjerer og gir f i hvordan det går uti skauen.
Hei Cata. Ja, det er en stor skam at ikke denne kommunens-folk kan hjelpe deg. Jeg leste forresten et stykke i SA i dag. Om ei med MS. Som har kjempe seg til rett til behandling…noe hun ikke fikk på Sykehuset Østfold. Men er nå i gang med god behandling i Oslo. Noe som har hjelp henne til en lettere hverdag. Videre står det i avisens papirutgave idag at: Siterer:
Rådgiver Morten Slettmyr i Helsetilsynet i Østfold oppfordrer folk til å be om ny vurdering. I LOV om pasientrettigheter står det svart på hvitt at en pasient har rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand. Det er nettopp denne loven og denne paragrafen rådgiveren vil gjøre folk klar over. Pasientrettighetsloven kom i 1999, og skal bidra til å sikre at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Loven skal også bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og skal ivareta respekten for den enkelte pasientens liv, integritet og menneskeverd.
Og da tenker jeg at her har jo de i kommunen du tydeligvis har hvert i kontakt med. Brutt denne loven. Så da er det vel på sin plass og sende en klage inn til helsetilsynet. Så at de som sitter på din sak kan få seg en real smekk over fingrene. Og ser å får ut finger og setter i gang noen reelle tiltak for deg. Får jo være måte på hvor lang tid de trenger på å behandle saker til syke pasienter. Grrr…respektøst er det! Og her har jo du loven i dine hender som du kan slå i bordet med. Håper det løser seg for deg snart. For dette går jo ikke lenger!
Heisann Lindis
Jepp :D) Man skal ikke stenge følelser inni seg vet’u… viktig å være ærlig er det også… Hehehe :D))) Jeg kunne jo håpe de tok det alvorlig og anmeldte meg for trussler ? så kunne jeg komme med en motanmeldelse fordi de neglisjerer og diskriminerer en hjelpetrengende (‘o’) MøkkakommuneFolk!!!
herlighet…HAHAHAHA…sa du virkelig det med jaktsesongen? Jeg kan ikke si jeg ikke skjønner deg, men allikevel? hehehe 🙂
Håper du har det så godt som du klarer der i garasjen. Jeg er lite på nett for tiden, men er innom og leser i blant da 🙂
Heisann Ulla
Næ… ikno nyheter i det hele tatt igrunn… Det føles usigelig klamt å male om det samme om igjen og om igjen år etter år etter år… men sånn er det jo blitt å den evige optimisten er i ferd med å bli et kadaver… VelVel… Vi får konvertere til en reinkarnasjonsreligion å håpe på bedre tider i vårt neste liv… dette er misslykka iallfall. Sender deg en “opp-av-sofaen-varm-høstklem” 🙂
Mor-I-Marka
Varm høstklem til deg også 🙂
uff, ikke noe gode nyheter i skogen.Men hva ville ergo-damen? har de tenkt å gi deg noen hjelpemidler etterhvert? Kan jo håpe på at fastlegens vikar er mer oppegående enn fastlegen din? Her går livet i slow motion for tiden, typisk høststemning, telys i vinduet og rolige kvelder i sofaen, og innimellom små anfall av dårlig samvittighet for alt vi ikke fikk gjort i år heller……..
Hvor ble det av den første kommentaren min?? Jeg ville bare si at du trenger til at det skjer noe så du har litt å se frem til. Ønsker det beste for deg. Klem:-)
Heisan i høstsolen Rosa
Ja… Denne kommunen skal jeg langt vekk fra med garanti på å slippe å se den igjen 🙂 Men det er vanskelig å holde håpet/motet oppe… fordi alt som skal planlegges og organiseres og slikt må jeg jo gjøre selv og det er jo egentlig en umulig oppgave desverre. Foreløpig har det nå gått ett helt år og litt mer uten resultat og jeg har faktisk blitt såpass mye værre at jeg har store problemer med å ikke se realiteten i øynene… Men uten håp… intet liv… så jeg lever på drømmen en stund til håper jeg 🙂 God høstklem på en solskinnsøndag til deg 🙂
Det er så ille at en finner knapt ord for det! Hva de har der å gjøre på kontorene sine skjønner jeg ikke! De kan skalte og valte med folk akkurat som de vil uten konsekvenser av noe slag, hva søren kan en gjøre?! Begynner å bli litt småforb. selv nå i forhold til å vente på ting som skal skje her. Når det var min tur til å avgjøre om jeg ville ha sånn eller slik, måtte jeg bestemme meg omtrent på dagen, mens de bruker måneder og år både i forkant og etterkant! Nå går jeg og venter og venter igjen på hva de kommer frem til. Så skjønner deg godt. Du tror det ikke før du er oppi det. Håper de får smake sin egen medisin en dag.
Så håper jeg du får oppfylt drømmen din om å få flytte, regner med du kommer bort fra den kommunen også da. Og håper du hjelp til å bort den hvite som plager rundt hos deg.
Med ønske om bedre dager.. Klem 🙂