14. September…
Catalyzator har tanker utenfor…
Catalyzator skrev dette for litt over ett år siden.
Og hun hadde denganget et inderlig håp om å klare å endre sin svarte skjebne å flytte til bedre egnede omgivelser… men situasjonen er uendret… eller rettere sagt: Catalyzator er blitt dårligere mens tiden har gått og hjelpen har uteblitt og situasjonen er nå ennå værre enn den var for ett år siden og Catalyzator er i ferd med å miste troen på at det lar seg gjøre å endre situasjonen… Dagene går og det er stadig oftere at Catalyzator våkner med tristhetens sorgtunge ønske om å slippe å våkne mer… livet er ikke mer verdt å leve… det er kun redselen for å dø som holder pusten igang i Catalyzator… gnisten er der ikke mer…
Det er ikke første gangen Catalyzator har forsøkt å endre livssituasjon å misslykkedes… forsøkene har vært mange og med noen års mellomrom har alle planer, ønsker og drømmer falt i grus på grunn av sviket fra kroppens deffekter som hastigt løper fortere enn Catalyzator klarer å virkeligjøre de planer som kunne hindret deffektenes virkning i hennes liv…
Catalyzator angrer på at hun ikke ble narkoman eller alkoholiker dengang hun ennå hadde krefter til å nå ut i det samfunnet som tilbyr disse livsfluktens remedier… i sitt neste liv vil Catalyzator nekte å bli født… dersom hun tvinges ut i verdensamfunnet på ny vil hun ende det allerede i starten… holde pusten eller nekte å åpne øynene… hun vil ikke oppleve denne verden en gang til… en verden av kapitalistisk jævelskap hvor egoistene råder og heksedoktorene kun bistår de som smiler vakkert og har kapitalismens frekkhet som medhjelpere… denne verdenen er dødens ansikt… en verden hvor kun de vellykkede idoler og makteliten får hjelp når behovet melder seg… en verden uten rett ferd ! Catalyzator undres på hvor lenge verden vil la seg bedra av sine egne løgner…
Catalyzator håper verden sluker seg selv i sin grådighet å forsvinner inn i evigheten…
Godt å se deg Ulla
Det er ikke godt å være uggen i kroppen nei, og tro meg, det blir aldri en vane… (‘o’) Sender deg en varm klem og ønsker om en vakker høst 🙂
fanden smukke ! hadde skrevet en meter langt innlegg og så klarte jeg å slette det! vel, bare innom for å si at tåken er begynt å lette og jeg er oppe av sengen. Komer sterkt tilbake.
Hmmmmm Lars….
Kanske best å bare ønske seg sjøl langt vekk så kan alt annet fortsette videre til det langsomme kokepunktet i sitt eget tempo….
Hei Sirenia
Vel… Det at helsevesen og legen og slike svikter er jo så sin sak men “uten mat og drikke” …. du vet …. å jeg har null tjangs til å organisere tingene og derfor ser litt svart på det… Det skal trossalt litt mer organisering til enn å pusse opp et hus man allerede bor i… Næ… jeg må nok snart innse realiteten at jeg ikke har noen mulighet… Her jeg sitter er jo en form for “dødens posisjon” … men å endre posisjon krever hjelp fra det systemet som ikke engang klarer å tilgodese meg med adekvat helsetilsyn… ikke så mye som en sårsalve eller huepinetablett gidder dem å skaffe meg…. Tragisk helsenorge…
Jeg er helt i mot svarte hull altså 😉
(Tenk på alle fuglene og dyrene)
Se og få igjen gnisten Cata, falmmen må brenne lystig den.
Her satt jeg i gang tross sviktende NAV med kjærkommen oppussing. Stua er ferdig og badet halvveis. Det er slitsomt men energien øker i takt med fornyinga inne.
Vinker oppmuntrende i søndan..
Heisann Sandri
Du har gode tanker om fremtiden… et håp om at ting kan bli bedre mens realiteten for de mange som sliter bare blir værre… men håpet er også noe jeg har selv om mulighetene svinner… håpet blir bare større… inntill håpet er alt som er igjen 🙂
Jeg har tenkt mange ganger cata, at det er alle vi som står i utkanten og ser innover på skogen, som ser helheten. Som ser hva som funker og ikke og hva som er falskt og uekte. nettopp fordi vi ikke er midt i skogen( den ble litt feil på en måte men du skjønner)
Det er vondt å stå i utkanten og ikke bli sett, men da gjelds det å se de andre som står der føler jeg. Lage seg allianser i utkant stråka og sørge for å la sine observasjoner bli sendt inn igjen i skogen.
Tiden går, verden består ei slik mange tror. Det vet du – det vet je gog mange flere. bare så synd vi sitter på hver vår tue og ikke har glede av hverandre utover på nett. Det er mye jeg tror vil endre seg – også for en voksende befolkning som lver på sidelinja.
Klem i en ny dag cata!