— 04. September…
Trette dager i garasjen…
Et “dagbokinnlegg” kun for å vise omverdenen at jeg fremdeles er “oppegående” og ikke har gått fullstendig i vinterdvale ennå… Det er jo trossalt bare tidlig høst ennå 🙂 Men kroppen er desverre i totalt overloadmodus og virker ikke særlig medgjørlig med tanke på å gjøre noe som helst og det går da også hardt utover matinntak og annet av nødvendig karrakter mens kroppseieren teller kvist i en melankolsk kjedsommelighetsrus. Vondtene står i kø og firbeinte samboere med ekstrem ute-fobi gjør ikke saken særlig bedre for en hybelkaninfølsom deffekt kropp…
Fikk et informasjonsbrev fra Nav angående bilsøknaden min og der sto det ca 5 måneders saksbehandlingstid samt at dette også avhang av hvorvidt fastlegen sender inn legeattesten raskt. Fastlegen ja… hun som ennå ikke har klart å hoste opp den legeattesten på filterbriller som hun lovte meg i vinter og som ingen har sett snurten av ennå selv om hun har proklamert i brevs form at den er skrevet… Det er kun de friske som får hjelp, de kan jo sitte på legekontoret med full lønn og ventegarantier å mase til de blir betjent… mens deffekte må vente i det uendelige inntill fanden på flatmark kommer å henter dem…
Mine to klager på avslag på søknad om individuell plan og på rampe til å få rullestolen innenfor lukket dør på verandaen, som jeg søkte på i vinter engang, ser visst heller ikke ut til å bli realitetsbehandlet… inget svar og ingen info og månedene går å går å går… VelVel… dagene går å verden består selv om enkelte tydeligvis ikke noe hjelp får… Jeg må jo innrømme at etter 17 år som uføretrygdet og ennå lengre livserfaring med deffekt kropp og sviktende helsevesen så overasker det meg ikke, ikke i det hele tatt !
Tusen Takk LilleYam
Kanske det blir en superfin høststart ? Hehehe :))) Supergod klem til deg 🙂
Bare innom med en klem, og positiv energi 🙂
Krysser fingre og tær for at kommende uke skal bli den beste du har hatt på evigheter.
Huffameien da Ulla
Jeg sitter da ikke å rugger (‘o’) (ikke så noen ser det ijaffal *knis*) uhu…. Næ… nå syns jeg faktisk synd på deg UllaSøteSnille er jo ikke vant til sånt du… Det er fire faser i menneskets sykdomsliv vet’u: Frisk, innbillt frisk, syk og vane (eller U-vane). Jeg er i vanefasen…. Du er i innbillt frisk fasen og da er det ekstra vondt å være syk. Stakar lille UllaTulla trøster på med en god varm høstklem 🙂
Hei i skogen, syk siden forrige fredag, vært innlagt på sykehus, sjekket og reparert, og medisinert såpass at jeg har null krefter i kroppen, tror anibiotikaen har drept alle levende organismer i kroppen, klarer nesten ikke å spise, kan såvidt bevege meg meeeget sakte rundt… svimmel og depresiv. i går satt jeg i stuen og rugget og synes uhorvelig synd på meg selv, og da traff det meg midt i trynet, helvette heller dette er jo faktisk Cata sin hverdag! og du har om mulig enda mer enn før min fulle sympati og forståelse. Kommer sterkt tilbake når eg er ferdig med medisin… klarer knapt å skrive nå.
HeiHeiHei Ataksak
Så bra! Håper du får dreisen på sakene 🙂 Jeg har knaptnok krefter til å surfe litt på nettet for tiden så det går litt dårlig her nå om dagene men så lenge det er liv er det håp :D) Er jo snart jul….. Hehehe :D))) God Klemmmmmmm 🙂
Bare innom for å si at det e liv i meg og…
håper ting løser seg for deg snart.. Jeg har begynt å breie meg litt ut nå, og lært meg å ta i mot hjel fremfor å stå m hatten i handa og håpe på at noen ser meg..
klemmmm
Heisann Rosa
Ja… nesten Hehehe :D) Jeg fikk avslag fordi jeg ikke ønsket å sperre trafikken og den plasseringen som hjelpemiddelsentralen ville sette den i ville sperre for veien inn på gården samt at den ville bli kjørt i stykker av brøytebilen om vinteren. Det er bare 5-6 meter mellom bygningene der og det sier seg selv at en rampe som da monteres ca 1 meter ut fra bygningen og da spiser ogg ca 1,5 meter av veien i denne smake passasjen vil jo totalt bli hensiktsløs. Pluss at det er taknedfall der og hva da med at den blir full av snø om vinteren ? *sukk* Hjelpemiddelsentralens folk må nok lære å tenke litt lenger enn sitt eget kjøkkenbord…. Og fordi jeg ville ha en annen plassering på andre siden av huset, innerst på gårdsplassen, så fikk jeg avslag på hele søknaden. Slik individuell plan fikk jeg også avslag på etter å ha mast om det i nesten to år før dem gadd å behandle søknaden. Anken/klagen har dem antagelig bare arkivert….. Slik blir vi som ikke orker å krige behandlet…. Dersom ikke du har krefter til å kreve…. så får du ikke noe hjelp. Så enkelt!
Herlighet, har du fått avslag til rullestolrampe??! Fatter ikke at det er mulig! Individuell plan, det har vel alle krav på mener jeg..?? Vel, ingen ting som burde overraske.. Har flere ramper jeg, lite og ingen i bruk, så sjelden jeg greier ut. Kan sende over noen;)
GodMorgen SandriBesta
En busk med roser har et krampeaktig ekstra sommerflor nå å jeg bunter deg en bukett med nydelige røde roser 🙂 Bare fordi du er den du er 🙂 Ting går uhorvelig tregt ja… egentlig går tingene ikke i det hele tatt fordi jeg strever ennå med å finne hjelp til å gjennomføre det så nå har altså tiden gårr fra februar til september uten resultat og uten å være nærmere målet… Uten hjelp så lar det seg ikke gjennomføre og uten å gjennomføre så når jeg ikke butikken og uten å nå butikken så…. *sukk*…. Vel… sånn er livet å det er mitt…. desverre (‘o’) Men nå kan jeg jo sitte å glede meg til det blir vår og sommer igjen :D) Da kanske…. en ny vår gir bedre kår…. :D)
Takk for hilsen i min blogg Cata – jeg ble så glad! 🙂 Høsten er over oss nå sant? Kjennes om kvelden og morgen. Naturen er i ferd med å kaste av seg sommerdrakten. Jeg liker jo d ette vanligvis – men vel det skjer så mye i livet ellers at jeg knapt registrerer været tror jeg.
Vesleknøtta kommer kanskje til Bessi i dag og da må jeg være klar kan du skjønne.Har ikke sett henne på mange dager nå og da kan mye ha skjedd. Hun kan ha blitt voksen alt vet du hahahaha. Jamen tiden går så fort.
Og ting går sakte samtidig. Som viktige ting i ditt liv. Jeg er midt opp i en del av dette selv cata. Søkte om nytt vedtak her i vinter faktisk i GOD tid. Hva skjer? Jo, de putter mappa mi i en skuff og glemmer hele meg. Er det første gang? Nope. Nå ba jeg om å få det skriftlig at de selv hvar skyld i dette og tok hele ansvaret. Det hjelper jo så forbasket lite om man står uten livsgrunnlag pga av deres feil. Men jeg orker ikke hisse meg opp: orker ikke kjempe mot det mer. Orker ikke bruke min kostbare energi på idioter og systemer som jobber mot deg. Jeg velger å tro jeg snart får fred fra dette – at livet går sin raske gang på trege føtter uten å måtte stikke hue i den kloakken der stort mer. Og det samme ønsker jeg så klart for deg. At du få løftet ut derfra og til havet der du hører hjemme. Men fyttikatta så tregt alt går slik sett.
Ønsker deg en god dag cata .- mye bedre enn i går!
Klem Sandri
Heisann og god kveld DagEigil
Vel… jeg har vel en følelse av at du ikke har øynene helt åpne… det er nok mange mennesker som ikke får sine saker riktig behandlet og mange som ikke får den medisinske oppfølgingen som deres diagnoser tilsier. Dette gjelder langt ifra bare meg desverre. Men det er jo alltid håp…. iallfall så lenge det er liv 🙂 Hilse til den bedre halvdelen og vakre drømmer i natten til dere begge 🙂
Huff da! Men det går da i det minste framover. Og det har vel vært en og annen wisecracker som har sagt at “når du er nede, så kan det bare gå en vei, og det er oppover!” Selv om det ser rart ut av og til. Dersom det er slik at du føler at det bare er de relativt friske og oppegående som får hjelp, så er det jo ille. Har i grunnen vanskelig for å tro det, også. Tror snarere at det er en masse folk der ute, som opplever problemer. Og det er alltid noen som klarer seg bedre enn andre. Som enkeltperson føler man seg da gjerne oversett og nedprioritert. Ønsker det fortsatt alt vel… 🙂