12-18. August…
Catalyzator og den uflidde fremtiden… ( Temainnlegg uke 34 hos Millan )
Det har vært lite skriving av innlegg på siden min den siste uken fordi kroppen min ikke samarbeider med meg. (Som om den noen gang har gjort det liksom… samarbeidet (‘o’) den vet vel knaptnok hva det ordet betyr. Jeg får blandt annet problemer med å lese/skrive å jeg ser sånn blørrygørregjørmeaktig og det funker liksom ikke helt (‘o’) som om ikke det er ille nok så da jeg tenkte å flytte bilen idag fra den plassen på gårdsplassen den har stått siden den fikk sin berømte vask i sommer så var visst den totalt tom for startenergi den også, som om det var noe nytt liksom, og jeg måtte bakse å flakse å streve å få satt på en lader ihåp om å få fløtta på den i morgen. Selvfølgelig skjønner jeg jo at det går sånn med sånt som ikke blir brukt og derfor “står seg ihjæl og dør” men det irriterer alikavæl. Akkurat som høsten… irriterende uflidd fordervelse og død hele veien. Selv om det blomstrer og bugner av bær og frukt og grønt gress ennå så er høstens inntog i naturen ufravikelig påbegynt og plagsom med sine uflidde ingredienser mitt i den mest iøynefallende utsynsvinkelen…
Bildet: Høsten er en uflidd årstid…
…om man har noe utsynsvinkel da (‘o’) her jeg sitter ser jeg nada og det er bare på mine ytterst anstrengende små turer på tunet med rulledingsen at jeg ser hva som egentlig foregår og kan nyte litt dagslys og se at verden fremdeles eksisterer. Å bo i et hus uten skikkelig utsyn er ikke å anbefale… du blir desorientert og mister døgnerytmen og dessuten vil ingen grønne planter bo hos deg. Å jeg elsker grønne planter… (jadda… også et av mine savn, potteplantedyrking i vinduskarmer)
Bildet: Utsikt fra tomteområdet der jeg drømmer om å flytte til i fremtiden…
Utsyn… utsikt… Jeg lengter etter “min” utsikt og “mitt” hjem… jeg savner det veldig og vet at det faktisk bidrar til å gjøre meg ennå dårligere jo lengre jeg er nødt til å sitte her under dårlige boforhold og mangler på alt jeg trenger av det mest elementære… men langt der fremme i fremtiden finnes min utsikt… mitt hjem… Med rulledingsavstand til butikken og et levende samfunn med mennesker som smiler 🙂 Det vet det bare ikke ennå og jeg vet heller intet… men jeg håper, og dette håpet kan ingen ta ifra meg 🙂
Naturglede og Sirenia
Ja… Håpet må holdes glødende og drømmene…. ellers vil nok psyken raskt dø å en mister livsgnisten… Det er ofte vanskelig når årene passerer med stadig mer uløste problemer men det er god hjelp å ha venner på internett som ser en og følger en videre liksom 🙂 Takk begge to og varme klemmer 🙂
Så vemodig skrevet, men likevel med optimisme! Det ordner seg nok skal du se. Tenker på deg i høsten, og håper på en strålende vår for din skyld. Du skriver så fint og morsomt at jeg må le litt også. Klem fra meg:)
Tap aldri den drømme Cata, den holder oss flytende den.
Har stridd med Nav på slutten av sommeren og det er sannelig ingen liten gigant for en syk å kjempe mot.
Det var banken som hjalp meg nå, så nå skal pusses litt opp. Bare det er nok både til iver, utålmodighet og utmattelse..
Vinker vakker over fjorden, i dag er det varmt og skjønt her.
Heisann rydde-Ulla
Jeg misunner deg oppryddinga :))) Skulle vært fylt en hel container med dyngefyll herfra også *sukk* …. Jeg sitter å tegner drømmehus til drømmetomt og drømmer meg helt vekk… uten en minste smule av mulighet til å realisere noe som helst egentlig men uten drømmen intet håp så jeg tviholder på den til det motsatte er bevist 🙂 Mangler en gul katt også… Den hvite “helveteskatten” var her å sloss igjen for en uke siden og siden da har Gul vært søkk vekk… Schwart sturer og jeg er lei meg og vi savner den Gule Bergenseren vår 🙁 … *snufs*
bare innom for å si at jeg står på hodet i rot og kaos, har storopprydding og da skal det jaggu kastes, ferdig med en etasje.. så nå er det bare to igjen. Puh. Men ellers er det faktisk god mentalhygiene og få kasta gammal dritt 🙂 håper du er i noenlunde form?
Heisann Jan-Otto
Godt å “se” deg her også 🙂 Jeg er lite i kommentarfeltet på forfatterbloggen nå på grunn av denne dumme kroppen men håper på bedre tider igjen så jeg kan følge med litt å hive inn en og annen kommentar 🙂 Klem attåt deg med 🙂
FrøkenMeg
God klem til deg og skatten din 🙂
LilleYam
Takk for gode tanker 🙂 Tomten har fine omgivelser men aner ingenting om akkurat det projektet ennå desverre. Kroppen min er liksom ikke i samarbeidsmodus så det blir bare “dagdrømming” om det foreløpig 🙂
Millan
Ja… Det er noe ala samme atmosfæren som en liten sørlandsby i skjærgården og veldig “hjemme” for meg og jeg drømmer og håper at kroppen min skal bli litt bedre så jeg kan gjøre virkelighet ut av drømmen 🙂 Håpet og drømmen er iallfall levende… om ikke kroppen er liksom. Rulledingsen er den nye jeg fikk i sommer og Catacrossern er den gamle. Men navna går kanske litt om hverandre hehehe :)))
cat.
Tenker på deg. Sender beste taker til deg. Følger med på bloggen din forresten.
klem
jan-otto
Hei jeg vil bare si at jeg tenker og sender gode tanker din vei.
Hilsen Skatten og Frøken Meg.
Å, så fint at det hadde kommet et nytt innlegg fra deg 🙂
Fiiin tomt. Krysser fingre for at den blir din, nå snart.
Kleeeem, og masse energi sendes din vei.
Har du gått bort fra å kalle det Catacrosser til rulledings. Catacrosser var jo et perfelt navn. Utsikten fra den tomten var jo kjempefin. Herfra minner det litt om en sørlandsby, eller er jeg helt på jordet?
Godaften Rosa
Høsten er vakker JA! men kroppen min svikter desverre så jeg tviler på om jeg får særlig glede av den i år desverre. Jeg får håpe at jeg kanske får hjelp sånn at neste års sommer og høst kan bli bedre men dette året gikk visst i vasken. Kjipt å tenke på… hadde jeg visst hvor mange år jeg skulle bli sittende å glo i veggen uten hjelp her i skogen så hadde jeg forlatt denne verdenen for mange år siden… nå føles det bare dumt alt og tilåmed det er for vanskelig å gjennomføre… Tragisk… men som sagt: Håpet kan ingen ta ifra meg og det drømmer jeg videre på 🙂
Hei:)
Høsten er den nyyydeligste årstiden for meg av flere grunner, så den gleder jeg meg til. Forhåpentligivs får du noen gode seinsommer og høst dager etter hvert, og kanskje utsikten også;)
Heisann Flabben
Flabbekinn trøster en skranten kropp…. TAKK 🙂
Hei Cata, der har du jo lagt ut et bilde fra Hvaler jo. Jeg må innrømme at det ser litt lysere ut enn det er på skauen.
Skjønner at kroppen ikke har vært helt med i det siste, men den kommer tilbake Cata.
Jeg trodde jeg fikk en tur over te’ den gærne sia sist helg, men det passet allikevel ikke sånn. Så det blir en tur til Fetter’n noe seinere.
Jeg stikker innom når jeg kommer over fjorden. Skal gi beskjed i god tid.
Flabbekinn fra et grått vestland suser over fjellene nå 😉