11. August…
Catalyzator ser at høsten overtar…

Det er atter igjen blitt høst og den eneste forandringen som har skjedd fra forrige høst er at undertegnede har blitt ennå dårligere og i behov av mer hjelp… en hjelp som aldri ser ut til å la seg ordne desverre og de stadig økende mangler på tilrettelegging blir en stadig mer tyngende og uangripelig sirkel som igjen gjør en mer syk og svak i mangel på alt… høsten tar over makten og undertegnede har ikke krefter til å protestere…

Høyt henger de, vanskelig å nå… og sure er hjelperne som skulle støttet en dit opp…


Langs veien finnes ennå ett og annet søtt og næringsrikt som blidgjør en utarmet sjels fattigslige sosiale liv…


I skogens dyp finnes små godbiter som får stå i fred for en sliten og trett sjel i rullestol…

To gode venner som aldri svikter, to pelsdotter som aldri er langt unna, to levende sjeler som bidrar til å minske ensomhetens grep om hjerterotens sviktende kraft…

En fremmed bitteliten stakkar, like lang som undertegnedes finger er bred, som trengte en hjelpende hånd ut av pelsdottenes gripende lek … og fikk fritt leide inn i skogen i påvente av en ny vår der langt fremover i fremtiden…

Ja… eller Nei… det skjer ikke mye i skogen for tiden og undertegnede er en smule oppgitt… Når en trenger hjelpen som mest og ikke har noen løsninger i sikte så svikter alt… absolutt alt og det gjøres med svikets målrettede garantierklæring undertegnet i minst tre eksemplarer uten angrerett og nulltidsreklamasjon …

Høsten har overtatt makten !