Catalyzator sitter å grubbler…

Grubble… tenke… filosofere… vente… vente… vente…

I 2001 sa det totalt stopp, etter 10 år som definert 100% ufør og den stadige setningen: Nei slikt kan ikke DU få hjelp til… Så måtte jeg faktisk legge inn årene å medgi at jeg ikke greide å holde livet mitt gående på samme måte lenger for egen kraft og drastiske innskrenkninger ble iverksatt. Livet fortonet seg plutselig tomt… ensomt og uten mening i mangel på det ene efter det andre som måtte prioriteres vekk. Jeg hadde i mangfoldige år erfaring med å prioritere bort unødvendigheter men dette ble for mye og jeg satt liksom igjen med null…

<!– WriteFlash('’); //–>

Jeg forsøkte sakte men sikkert å etablere nye interesser i livet for ikke å “gå ut av mitt gode skinn” i den ensomheten jeg plutselig oppdaget at jeg levde i men det ble misslykket… inntill 2004 da jeg fikk en eller annen snodig ide om å begi meg inn i verdens teknologiske felt… Jeg bestillte telefon, datalinje og PC, ensomheten langt utenfor samfunnets grenser skulle kompenseres med ny lærdom og nye interesser på søken ut i verden.

I dag… 4 år senere… 4,5 for å være pirkete, så sitter jeg her å leker med livet mitt på data… jeg forsøker å finne livsglede… livslyst… liv… jeg forsøker så godt jeg kan å søke råd til hvordan få disse saksbehandlerne til å hjelpe meg… men tiden går og i mellomtiden mens jeg venter så øker hjelpebehovet og mine deffekter i så stor grad at jeg ikke lenger vet min arme råd til hvordan jeg skal klare å benytte den hjelpen jeg har søkt om hvis jeg noengang får den…

Dagene går med til å telle kvist… og å taste på dataen… jeg kan kjøre elektrisk rullestol på gårdsplassen og telle kvist på garasjeveggen… jeg klarer til en viss grad å kjøre gressdreperen for å forsøke å holde eiendommen “velstellt” til et fremtidig mulig salg som jeg drømmer om å få hjelp til og kan derefter telle kvist igjen på stallveggen når jeg passerer den med gressdreperen… telle kvist… å sånn går dagene… månedene… årene… å livet ebber til sist ut og jeg vil huskes som “Kvist-telleren-i-skogen” hun som ingen visste hvem var eller hvor bodde… hun som de leste om på internett… teller kvist.

“” Bzooooom……….

-What was that?
-That was your life.
-Did I miss it?
-Yes.
-Could I have an other one?
-No I´m sorry.
“”