16-17. Juli… Catalyzator om elektrisitet…

Eller: Mobilisering av en ufør med elektrisitet…
også kallt: Elektrosjokk (‘o’)

Jeg har altså en relativt brukbar og svært bruksvennlig 4×4-pickup som gir meg muligheten til å nå ut fra bosted til samfunnet selv om jeg har en ufremkommelig gårdsvei som mangler både vedlikehold og vinterbrøyting samt andre standariserte bekvemmeligheter som offentlige veistrekninger har.

Årsaken til valget av nettopp denne typen bil var nok styrt av flere årsaker men i all hovedsak behovet for en bil med god bakkeklaring og 4×4 samt rimlig pris og siden den er registrert som liten lastebil med de besparinger i toll og avgifter det medfører ble den en overkommelig investering da jeg kjøpte den som pent brukt demobil fra forhandleren. En personbil med tilsvarende fremkommelighet og bruksegenskaper ville nok vært langt over hva jeg noengang kunne drømme om å få råd til og slik ble da altså prioriteringene den gangen da jeg ikke hadde tanker om å bli avhengig av rullestol i daglilivet, men tidene endret seg…

Nå bruker jeg altså rullebein og jeg skulle jo gjerne kunne bevege meg i selve samfunnet også og ikke bare her hjemme i haven og da trenger jeg å medbringe min elektriske rullestol som jeg de siste årene har blitt mer og mer avhengig av for å kunne bevege meg utenfor døra i garasjen her jeg bor. På planet av en slik lastebil er jo dette i seg selv en dårlig løsning fordi vi trossalt har nitti prosent regnværsdager pluss noen snøstormer vinterstid å ta hensyn til og da blir åpen frakt av rullestol på pickup ganske klønete og ubekvemt rett og slett, men alikevel ville en slik løsning pr idag være langt bedre enn slik jeg nå har det at jeg ikke kan reise noen sted i det hele tatt og derfor har mistet all kontakt med venner, samfunn, sosialt felleskap og store problemer med å få kjøpt inn matvarer etc…

For å overkomme disse problemene av ulik fornuftig grad og bruksvennlighet har jeg spekulert frem to ulike løsninger:

1: Montering av en enkel liten løftekran eller et slags rampesystem med elektrisk-hydraulisk styring som forenkler muligheten til å transportere rullestolen på min nåværende bil samt gjør både opplasting og nedlasting så enkelt og lettvint som mulig uten at jeg selv behøver å klatre opp og ned for innfestinger etc slik at jeg kan medbringe rullestolen såfremt været tillater det på nåværende bil.

2: Innkjøp av en tilpasset bil eksempelvis en elektrisk BUDDY-VAN med plass til rullestolen i bagasjerommet og innlasting ved el-nedfellbar kjørerampe.

Alternativ 2 kunne faktisk gi meg mulighet til også å bli en miljøvennlig rullestolbruker som greier seg selv i daglilivet. Den kunne tilåmed komplementeres med min nåværende bil slik at også langturer til byer langt unna og turristmål, venner og famile verden over, kunne besøkes om kroppens deffekter tillater det i perioder og med litt hjelpebistand ved faktisk å kunne laste denne Buddyen på planet av PickUp’n og medbringe denne til bruk ved kortere distanser efter å ha foretatt lengre reise med min nåværende bil. (her snakkes ikke økonomiske småløsninger men frihet og mulighet for å kombinere med miljøvennlighet i praksis)

Det finnes et stort utvalg konverterbare bilmodeller på markedet idag men jeg må innrømme at jeg ønsker å støtte den rene el-bil-industrien ved å aller helst ha en fullblods el-bil, altså en slik som er produsert kun for miljøvennlig el-drift.

Selvfølgelig fallt jeg da pladdask for TH!NK sin conseptbil Ox som ennå ikke er i produksjon men ser ut til å inneha muligheter for å romme alt hva en rullestolsbruker drømmer om kombinert med et moderne og litt sportslig utseende. Den har også såpass stor rekkevidde at man kanske kunne klare seg med kun en bil fremtidig når flytting fra de ufremkommelige dype skoger, med sine krav om 4×4 for å nå samfunnet vinterstid, er gjennomført. Men… desverre har TH!NK satset på et system vedrørende sine biler i salg som heter batterileie som på den lille nye 2008 TH!NKcity utgjør over 1200kr pr mnd i all fremtid sålenge man har bilen og når man er en småkjørende rullestolsbruker som til vanlig kun kjører ca 200 kilometer pr mnd vil kilometerprisen pr idag altså bli firedobbelt av en 3-tonns 4×4 med V10 Benzin-motor og hissig høyrebein og det har ikke jeg råd til rett å slett (‘o’) så der mister nok TH!NK mange potensielle kunder…

Vel… dette var dagens/nattens tanker omkring mine planer om endringer i livet for å forsøke å leve litt og få tilgang til samfunnet og sosialt liv igjen men det er foreløpig svært langt frem og jeg ser kun trær… en hel skog med svært lite sosialt annlagte trær (‘o’)

Forresten… Her kommer Elektrosjokket jeg nevnte såvidt i innledningen:

Alle fortjener en El-Bil ! sier Inger-Lise Skartlien (Ordfører i Rygge kommune) i et interju på baksiden under HeltTilSist i Moss-Dagblad (papirutgaven) idag. Denne possitive innstillingen fra min kommunes ordfører syns jeg fortjener et smil 🙂 Dette lover også godt for undertegnedes ønske om El-bil dersom min søknad via NAV/HMS blir godkjent for der har de som kjent avtaler på fossilbiler i hopetall men ingen El-bil, såvidt jeg kjenner til, slik at dette må jeg nok søke særskillt på og da er det godt og ha avisutklippet med Ordførerens possitive holdning trygt på innerlomma og som fremtidig vedlegg til spesifisert søknad 🙂

Inger-Lise Skartlien’s uttalelse kom som svar på spørsmålet:
Hvem ville du vært for én dag, og hvorfor?
Svaret lød: Finansminister. Da skulle alle familier på østlandet fått en billig El-bil.
(Må jeg få si at jeg liker Ordførerens innstilling 🙂

KLIKK HER <- for å lese fullstørrelse av det scannede avisinnlegget 🙂