11-12. Juli… Catalyzator har hatt en bråstopp…
Det ble litt for mye og litt for mye og ennå litt å… poff (‘o’) veggen traff gett… jeg er ikke flink til å lytte til kroppen, det har jeg igrunn aldri vært, og det er vel derfor jeg har fått utrettet såpass mye i livet som jeg faktisk har gjort på tross av en overdefekt kropp og som egentlig har gitt meg et hav av gode minner som jeg lett glemmer midt oppi denne evindelige krigen jeg føler at jeg nå må føre for å få den hjelpen jeg har behov for. Kombinasjonen med at jeg svært lett kjeder meg gjør ikke saken bedre, jeg har uhyre lett for å bare pussle videre på datan og må liksom bare litt mer… sitte å surfe nettet kan være en god trøst for manglende sosialt liv og manglende krefter i kroppen men det gir ikke kroppen den nødvendige hvile og så stopper tilslutt hjernen helt opp (‘o’) boink liksom (‘o’) kaputt… null utputt og uforståelig innputt… alt blir et tåkehav av rot og jeg føler meg omtrent som hensatt i et månelandskap.
Vel… idag fikk jeg en halv julekake av “Nabo’n” 🙂 og det er noe jeg ikke har spist på… hmmm… husker ikke sist ? og godt var det med SoftSoya på 🙂 og en halv liter jordbærmelk ved siden av 🙂 og da kom jeg til å tenke på nettopp dette med å ikke få rusle rundt i butikken å velge mat selv… den der lille impulsen som øyet gir når den ser et eller annet du får lyst på… som du selvfølgelig aldri husker når du skal skrive handleliste å ringe inn til “sentralbordet” liksom… I storbyer har de nettshopmatbutikker som leverer på døra til travle karrieremennesker som ikke har tid til å handle maten selv… men slikt egner seg nok ikke på bygda og dessuten er disse matshoppingturene det siste jeg har igjen av turer ut i samfunnet hvor jeg ser mennesker, levende mennesker som smiler og hilser, mennesker som gjerne slår av en prat og tar en kaffekopp. Disse turene kunne vært koselige og verdifulle, istedenfor å bli rene kamikazestuntet hver gang i manko på tilrettelagte hjelpemiddler.
Samfunnet er ikke istand til å hjelpe enhver tulling som selv har plassert seg utilgjengelig i en garasje uttafor allfarvei… I KNOW (‘o’) men med litt hjelp med tilrettelegging av hjelpemiddler så kunne jeg kanske greid meg selv og ennå bedre ville det vært å fått hjelp til å realisere flyttedrømmen slik at jeg samtidig kunne bli en del av samfunnet igjen og greie meg lengst mulig uten innblanding av forståsegpåere med trynefaktorjustice… men hjelpen bør komme før jeg er brukt opp… jeg føler at strikken trekkes lenger og lenger og lenger…
Det var bare det jeg ville si ikveld… jeg er fremdeles i offmodus å surfer rundt på nettet i villfarende tåke med skakkjørt kart og kompass… vær tolmodig med meg… I’ll be back 🙂
GodMorgen Ulla på jobb
Godt noen tar seg litt tid til å jobbe innimellom feriedagene også Hehehe :))) Ja, det med å være selvhjulpen og samtidig ha et sosialt liv er viktig. Det å få mat på døra kan sikkert være hjelp (er jo den hjelpen jeg har benyttet i nødens stund i årevis) når man bor slikt til at man alikevel har et sosialt liv tilgjengelig “rett utenfor stuedøra” liksom… men for meg som ser mennesker hver gang sivilforsvaret har øvelse og noen av rekruttene har gått seg bort i de dype skoger så er det liksom bare en hån mot ens egen eksistens og livsvilkår når en blir hensatt til hjelp av slikt slag som faktisk utestenger en fra samfunnet. Direkte dårlig gjort er det! Men desverre er politikken slik idag, vi som er alene i vårt elendige deffekte liv og ikke er til belastning for familie eller andre som aldri har brydd seg om vår situasjon vi blir derfor heller ikke ivaretatt av samfunnet fordi vi på sett å vis er verdiløse. Sannheten i et nøtteskall…. Men nå har jeg iallfall etter 17års uføretrygdethet fårr blått parkeringskort :D)))) så dersom jeg får bil til å frakte rullestolen med også så kan jeg endelig begynne å planlegge fremtiden igjen jeg også :D))) JEG VIL :D)
Back in bisniss 🙂 og etter en uke med beinhard dugnadsjobbing var det flott .. og komme på jobb til to meter høye papirbunker som truet med å rase ned fra pulten min.. fordi vikaren dessverre måtte jobbe litt andre steder på huset. Nåvel det er jo bra og ha en jobb da selvsagt. Skal ikke klage. Har lest det siste innlegget ditt og må si jeg forstår at du er frustrert, det handler jo ikke bare om å få levert middagspølsen på døren men om ditt sosiale liv, hadde ikke synes det var greit i det hele tatt og bare får mat på døren, det er jo faktisk en del impulser og hente når man handler, nye ideer, nye mat, kjekke ting på tilbud osv. Men nå er jeg optimist og banner på at det kommer til å ordne seg for deg til slutt 🙂 håper du har fått hvilt deg nå og fått kroppen din noenlunde i slag igjen? Forøvrig er jeg høyst sannsynlig i telemark første helgen i August, hvis det er tid og jeg finner veien kommer jeg gjerne innom deg om du har lyst på besøk ?
Heisann Lindis
Hodet er litt snillere i kveld 🙂 men jeg er visst totalt utgått, knaptnok krefter til å nå toalettet liksom å sitter her ved pc’n som hvile hehehe :))) men lydbøker er nok ikno for meg… liker ikke lyd (‘o’) dessuten liker jeg å lese selv men da må jeg være mer motagelig i hodet liksom… nå er tilåmed de svake lydene fra tastetrykk på dataen vondt (‘o’) å jeg har softe taster på datan altså… lys også er auauau… næææææææ orker ikke ramse opp å minne meg sjøl på alle vondter i kroppen hehehe :D)))) kunne jo bli en hel roman :D)))
Hei på Sirenia
Vakker vink over havet til deg også 🙂 noen regnbyger her men sol innimellom….
ta vare på deg selv der ute i skogen! Det er lov å hvile, men skjønner at du blir rastløs og kjeder deg fort når du ikke kommer deg noe sted. Har du prøvd lydbøker som erstatning for nettsurfing i blant? Avslappende og underholdene på samme tid 🙂
God bedring Cata, prøv å hente deg inn litt du. Sove og hvile er ikke verste medisin. Vinker vakkert over kjølig fjord.
Heisann Rosa
Ja det er mye som går i glemmeboka… en har liksom hodet fullt av så mye viktigere ting på en måte og de små nære godbitene blir borte desverre… skulle så gjerne hatt noen som kjente mine vaner, behov og ønsker slik at sånt kunne blitt ivaretatt en gang i mellom selv om jeg selv svikter… Men jeg håper jo at om jeg en eller annen gang får litt bedre tilrettelagt omgivelser og hjelpeapparater så kanske jeg kan få slappet av litt mer effektivt og bli bedre… hehehe :))) opptimist helt til det siste :)))) God helg og god klem til deg også 🙂
Heisann:)
Slike dager er ikke kjekke nei.. Er vanskelig å moderere seg, og iblant så har en så forbaska lyst til å få gjennomført ting, så kommer det fort sure dager etterpå. Håper du får hvilt deg godt og kommer til hektene igjen. Hørtes himmelsk ut med julekake..mmm 🙂 Julebrød sier vi her, og med soft soya ja, og brunost! Evnt. multesyltetøy da..
Skjønner godt du vil velge selv og bare å ha den muligheten for impuls som du sier. Det er mye en savner når en først kommer på det, men en blir så vant til å ha det slik at det blir normalen. Håper du får en grei ordning på det etter hvert.
God bedring og god helg -klem
GodMorgen Ulla
Er oppe bare for å gå å legge meg igjen straks… hodet dundrer og skjærer, øynene svømmer og maven truer med å bytte plass med drøvel’n… satt meg ned ved kontorpulten ihåp om at det skulle gi seg liksom men nå gruer jeg meg til å forsøke å gå inn til senga igjen Hehehe :D))) må jo flire også, utrolig at en egentlig gidder å stå opp når en egentlig kan bli liggende til en blir bortevekk liksom hehehe :D))) det evinnelige overlevelsesinnstinktet er slem mot meg …. Jeg bruker jo ikke briller men har et par +1 fra Rema1000 som redder meg nå ved dataen når jeg har sånn dag som idag, sånn at jeg ser skriften osv men kan ikke ha de på for å gå over gulvet fordi da blir alt sånn dobbeltsvimmel (‘o’)
Bare innom for å si hei 🙂 håper du befinner deg i sengen nå og får hvilt deg skikkelig. Jeg er på “ferie” på hytten, dvs dugnad .. tidlig opp og jobbing til sent på kveld, tror jaggu jeg trenger ferie etter ferien….