03. Juli… Catalyzator og litt shopping…

Enkelte problemer som jeg sliter med i daglilivet er egentlig så vanvittig deprimerende på grunn av manglende hjelp og bistand fra det offentlige til å løse problematikken at jeg overgår til å omtale meg selv i tredje person for å beherske kunsten å holde oversikten… det blir liksom så totalt for dumt hele greiene egentlig og hvis jeg skriver i jeg-form så blir det bare rot…

Når det er dårlig stellt med Catalyzator så er det tomt for det meste… Og omkring Catalyzator’s egen dag, 22.06, var det rundtomkring 30 dager siden siste gang Catalyzator var utenfor stengarden på matshopping men lykkeligvis kom en langtvekkeboende veninde henne til gledelig unnsetning med en stor overlevelsesmatpåsa og Catalyzator var overbevist om at detta skulle ordne seg bare hun fikk noen dagers ekstra hvile og litt næring innabors. Dagene gikk og det ble planlagt storshopping med bantodostbilen på Mandag… huh… det var den berømte DejaVuMandagen 30.Juni det (‘o’) og lufta gikk tottalt ut av ballongen på Catalyzator og hun valgte isteden å drepe litt gress dagen derpå… gressdreping er strengt tatt en aktivitet som blir omtrent like slitsom som å kjøre rullestol, bare det at den varer litt lengre enn Catalyzator bruker å lufte seg til daglig i sin motoriserte ut-på-tur stol og det kan bli litt overload på en måte men hun prioriterer alikevel dette svært høyt da det holder farmen sånn nogenlunde presentabel ifall hun skulle få sin drøm oppfyllt: salg her og bygging der… VelVel… Dagene gikk og hun “Nabo’n” med rullatoren kom Catalyzator til ekstraordinær nødhjelp med noen pakker knekkers, to liter melk og litt frukt så det var på langt nær krise denna uka heller…

Catalyzator drømmer jo som kjent om å flytte til et mer egnet bosted slik at hun på egen hånd kan legge tilrette for å greie seg selv på de områder i livet som andre mennesker tar som selvfølgeligheter og som det offentlige har, hittils, nektet og hjelpe henne med. Hun har også behov for å frakte med seg sin nå berømte elektriske rullestol, som hun har fått fra det offentlige, i håp om å klare å gjennoppta en liten flik av det sosiale livet hun tidligere hadde samt det å kunne kjøpe inn mat etter sitt eget behov og smak samt å føle seg litt “oppegående” liksom. Bilen hun idag har er en relativt stor pickup, innkjøpt for dens fortreffelige 4×4 egenskaper samt trekk og lastekapasiteter. Men… Catalyzator har bruk for en bil som kan frakte rullestolen uten at hun må leke fjellklatrer for å tjore den fast på planet samt å kunne ta den med til et butikksenter for å handle selv om det regner. Dette får ikke Catalyzator søkt på fordi dem som skal hjelpe henne med dette ikke svarer på telefon og ikke hjelper med skjemaer og samtidig forklarer innstendig at dette får ikke Catalyzator fordi hennes nåværende bil er for ny… (‘o’) HALLO en bil kjøpt til bruk på farmen, en gårdsbil, en bil kjøpt til å klatre 4×4 på ubrøyta vintervei, en LASTEBIL !!! La meg si det slik: disse saksbehandlerne forvalter dette regelverket på en svært uforsvarlig måte… Catalyzator er dessuten avhengig av 4×4 om vinteren på grunn av mangel på vegstell/brøyting her fordi … *sukk*… osv…

VEL… til poenget… Jeg velger derfor å gjøre et forsøk på å selge drømmebilen min og se om jeg kan klare å få råd til å kjøpe en egnet rullestolfraktebil… derfor bestillte jeg time hos VarnaveienBilpleie til vask, polish, innvendig vask, støvsuging osv osv osv… SuperShining :D) Dyrt ? jepp… kunne vel nesten reist på en ukes sydentur inkludert hotell for samma summen men i og med at Garasjens førsteslave har landsforvist seg selv på ubestemt tid så må Catalyzator velge andre løsninger akkurat nå og det koster kroner… og energi (‘o’) fordi å levere bil til shining til avtalt tid er ingen enkel sak når kroppen er deffektere enn deffektest i uberegnerlig tidskjema… men det gikk greit :D) og Catalyzator tok samtidig en liten bit av mankoshoppingn som var kritisk på sånne langtidsforbruksvarer, 1sekk toalettpapir, fire store poser kattemat og noen kasser posegourmepusemat, plastbestikk av alle slag, plastkrus og asjetter (slike ting har reddet Catalyzators kjøkkenfunksjoner i mange år selv om det er utrivlig med papp og plast så slipper hun iallfall å drukne i oppvask) Q-tips og diverse toalettartikler, Catalyzator var også innom appoteket og lagret opp fem pakker suttingser (Nicotinell) og i matbutikken gikk lufta ut og en stor pakke ferdiskjært Norwegia ble eneste matresultatet der og da… Matshoppingen er planlagt å gjøre når bilen avhentes på supershiningservice om et døgns tid eller så 🙂 .

En kilometer hjemmefra kunne Catalyzator konstantere at den kommunale kantklippermaskinen hadde vært innom den første halvdelen av hompetittenveien, men altså ikke helt bort til der Catalyzator bor…

Første stopp idag var en lynvisitt på posten å sjekke boksinnholdet i nr 101 for så å innta neste post på programmet…

…neste post på programmet var apoteket og suttingsinnkjøp samt et par doser ProFender til mine to altetende samboere.

Så var det langveisturen som sto for tur og der dundret Catalyzator og bantodostbilen opp gjennom bygdas fasjonable handlesentergate med bygdas desiderst mest originale påfunn med tanke på rundkjøringer og trailerlast som skal levere varer i området som er lengst mulig unna og på motsatt side av bygdas jernbanetrasé…

Efter å ha avlevert min kjære bantodostbil til de ukjente lunsjspisende vaskegutta hos Varnaveien Bilpleie så var det bare å skramle inn bak rattet på den lille blå som “Nabo’n” med rullator’n hadde ankommet med for å transportere Catalyzator’s utslitte legeme hjem til garasjen igjen.

Vel hjemme i garasjen var det mye som skulle bæres inn og med allerede utslitt kropp som burde hatt tilgang til å bruke rullestol på slike turer istedenfor å ha rullestol kun som et leketøy å vase rundt i skogen med og kronglete inngangstrapp fordi her parkeres rullestolen inni den trange gangen på verandaen så var det en andektig fornøyelse uten sidestykke… for ikke å snakke om konsekvensene i dagene derefter på grunn av en total overload og rovdrift på stakkars kroppeloppens minimale krefter.

Schwartingen hadde visst også vært ute på sanking og donerte gladelig sin fangst til matmora nå som han fikk posegourmetgodis fra det nye innkjøpte lageret 🙂 Jepp… det var shoppingdag en… blir det en til tro ? en med litt mer spiselig resultater ? Time will show…