03. Juli… Catalyzator skreller en banan…

Dette er egentlig et referat fra 01.Juli men den dagen ble tastaturet fyllt av noe helt annet og dette innlegget ble liggende dypt inni hardisken som jomfruelige uredigerte bilder og uten hjelp til å skramle seg ut på nettet med kommentarer til…

Noe av det morsomste Catalyzator vet er å drepe gress … men denne dagen begynte egentlig med noe helt annet som Catalyzator for en gangs skyld var i stand til å feste til de digitale signalene og hun kan derfor for første gang i historien på sine nettsider vise frem den kommunale søppladunktømmer’n en tidlig solskinnsmorgen i skogen. Denne siden av garasjen, som Catalyzator camperer i, har minimalt med vinduer, null dør og ingen terrasse for nyting av morgensol og tidlige morgeners våknoppkaffe… desverre… planen var i sin tid å bygge stue og soverom pluss en terrassen utover fjellkula der mot morgensolen og hagen som skulle bugne av pryd og fruktplanter i alle farger og fassonger men det gikk adundas i en uforutsett kombinasjon av uheldigheter, uærlig byggefirma samt Catalyzator sin helse som på den tiden gikk rett i dass… men hun fikk iallfall i ettertid tak i en snill snekker, dansk sådann, til å montere et smalt 50centimeters vindu i ene hjørnet der inne slik at hun kan se hva som skjer… om hun er våken og sitter ved pc’n slik som denne tidlige morgenen iallfall 🙂

Som innleggets heading varsler om skal jeg idag fortelle og vise et bilde som indikerer hvor lett det er å skrelle en banan… *sukk* som bildet på en svært dårlig og utydelig måte indikerer så strevde jeg ganske mye å endte med å gnage bananen ut av det forbaska bananskalet og når man da samtidig skal fotografere seg sjøl… det blir ikke helt vellykka når en er i sååååå ekstremt dårlig form… Catalyzator’s dårlige form altså… ikke bananen’s… den hadde helt normal bananbøyfassong.

Nei takke meg da heller til å gnage på en Nektarin isteden (pelsløs ferskendings) med unntak av at den burde vært spist FØR bananen, den var nemlig megasuuursyyyrlig og fikk omtrent smaksløkene til å gå bananaskalyppso i munnhulen med derpå utagerende tåredrypp…

Denne siden av garasjen, som jeg som kjent camperer i, har både dør og veranda/tak over inngangen inn til bo-garasjen og her kan jeg altså sitte å studere mine transportalternativer og nyte gårdsplassens gleder i grusen samt at her inne bor min spisestue, modell Skjåk med bord og benk og buffet og stoler, fordi garasjen ikke har plass nok osv… det var også her min lille søte samboer Schwart lå å sov idag da den hvite djevelen på nytt angrep og fikk stakkars Schwart til å panikkSprutBærsje seg i vill redsel ut av døra og neddover tunet og videre inn i skogen så det stinker i fjorten dager uttafor her antagelig… det gjorde nemlig det sistgang… Sistgang skjedde det nemlig inne ved døra oppå spisebordet og bortved vinduene… Veldig hyggelig når en knaptnok har krefter til å stå oppreist og iallfall ikke har mulighet til å gjøre husarbeid og slike ting. Det er nemlig åpning i døra inn på verandaen og der sniker den hvite djevelen seg inn for å bedrive terror og på dagtid står ofte døra oppe for å slippe å “låse” (det er ingen dørhåndtak som ei vanlig dør… å den festes med krok på innsiden) den opp om det skulle forville seg besøkende hitover av en eller annen uforståelig grunn. Den hvite djevelen rører skjelden maten men er tydeligvis kun ute etter å banke opp mine søte små samboere som tydeligvis er livredd for denne svære drittsekken.

Catalyzator har nå sporet opp en butikk som selger softballskytere… Meld meg til dyreværnet om dere gidder… jeg sitter klar under nærmeste ripsbuske med kikkertsikte når den hvite faen ankommer tunet neste gang… må bare kjøpe ammunisjon først (‘o’) og mat… en kan ikke leve på bananer og nektariner i all evighet.

Jepp… det var dagens tastaturtasting og dersom du ikke klikket linken i starten på innlegget her om gressdrepinga så kan du nå lese om den på egen
gressdreperside <-klikk link 🙂