Søpplakatter og veninde med ladd… 06. Juni 2008


En vakker Junidag med 25 varme i skyggen nord for garasjen fant undertegnede det like greit å forsøke en liten fotosession samtidig med treningen i den nye RulleDingsen. Det første som møtte meg var denne BilleFanten som studerte frøsettingen på beitegresset rett ved gårdsplassen…

Jeg hørte frustrerende mjaaaaauuuuuiiiing fra baksiden av stallen og fant min lille GarasjeVerandaSamboer, Schwart, roterende oppå søpplakassa i full gang med forsøke å lokke ned noen bevingende lekekamerater fra takutspringet oppunder stalltaket…


Han stirret ned på Gularsj, som lå i gresset på andre siden av veien å nøt skyggen, og virket som å tenke: Skal du komma hit å hjælpe til snart eller ?

Gularsj svarer: Njæ… har annet å gjøre… som å vaske meg foreksempel…

Oki… kommer nå…

Det begynner plutselig å bli kattsomt oppå dem vaklevorne søpplakassene…

Det ble et hurtig vaktskifte på søpplakasseposten og jakten fortsatte…

Detta var ikke så enkelt som det så ut ved første øyekast nei…

Efter denne omtrentelige halvtimes lange opplevelsen måtte undertegnede melde pass å trekke seg tilbake til de Garasjianske gemakker for hvile og rekonvalesent efter diverse hasardiøse stunt med lange armer og ålende vrikninger for å få kameraet i rett possitur…

—————————————————-

Noen timer senere fanget portnerboligens halvautomatiske GarasjeOvervåkningsKamera inn et bevegelig objekt på vei inn mot tunet…

ÆÆæææhhhhh… Du dama ? … åffer har du så rare bein a ?

Veninda, om det går an å kalle ei sånn ettermiddagshvildreper for veninde?, er oppvokst knapt noen kilometer unna på andre siden av skogen vest for Catalyzators Garasje. Hun er sånn omtrentelig en generasjon yngre enn sine foreldre som er ca en halv generasjon eldre enn undertegnede sånn omtrentelig liksom… men alder har aldri vært en hindring for en god latter å hu har alltid et flir i lomma som hu bruker å svinge innom og avlevere med noen måneders mellomrom :D)))

Schwart holdt avstand å full zoom måtte til for å nå han med kameraet…

Selv med full zoom og kun en bitteliten uklar lys flekk bak buska så var Gularsj sin totale mangel på forståelse for besøket på tunet i klar tale…

Ladd’n ble efter hvert fortrolig med både dama og de underlige RulleBeina hennes, det er utrolig hva noen kg med voffegoddis kan kan få en sånn ladd til å godta Hehehe :))))

Så var kveldsvissitten over for denne gang…

FlireVeninda og GodisLadden reiste videre inn i solnedgangen mens Catalyzator skramlet seg inn i Garasjen igjen for å innta en vel fortjent ekstra lang hvil…

Noen dager er utrolig kjempekoselige her i skogen selv om det kan gå litt hardt utover den Catalyzatoriske kroppen iblandt og det blir behov for en litt lengre hvile enn vanlig…

” I’m dead… and I can proove it “