Catalyzator får ny Rulledings ! 04. Juni 2008

Dagen jeg har ventet på helt siden utprøvingen i Februar var endelig kommet. I hagen blomstret en uvannet rosa Lupin mens gressdreperen har fått en ekstra hviledag eller to takket være at plenen nå ikke gror like heftig som tidligere i våres av den grunn at det nå er knusktørrt overallt men jeg innrømmer med letthet min fryd over å ikke vanne nettopp fordi da hadde det blitt uhyrlig mye klipping og jeg foretrekker heller litt tørr plen enn å plage kroppen unødvendig med ekstra-arbeid i form av vanning og mer klipping enn nødvendig. Vann har jeg plenty av i borrhullet som angivelig skal gi sine 8 kubikk pr/time å aldri har foranlediget noen som helst vanningsrestriksjoner men ærlig talt så er jo det kun å skape unødvendig dobbeltopp med arbeid for en allerede deffekt og utslitt skrått så der går grensa for frivillig hagestell…

Da denna bilen rulla inn på tunet skvatt humøret opp flere nivåer i ren barnslig glede over å få noe nytt å tenke på kombinert med at det skaffet med tredve minutter frisk levende kontakt med et snakkende og tenkende vesen av menneskeslekt uten å måtte se meg i speilet å bedrive psykologisk terror for å prate med meg sjøl…

Mannen, som forøvrig bærer navnet: Tore og jobber hos firmaet Permobil , hadde mange viktige rulledingser i sitt varerom og han måtte stable om på en hel drøss slike før vi var klare til å ta fatt på mitt nye klenodium…

Den var blå og gild og skinte omkapp med solen og den hadde tilåmed en liten fresh taske påmontert på det ene armlenet, perfekt til kameraet, mobilfonten (kjekt å kunne ringe servicemannen om jeg får motorstopp i skogen) og plass til en liten godisniste når jeg er på tur rundtom her på farmen. Bakenfor selve stolen var det også en romslig transportboks, omtrent som en toppboks bakpå en motorsykkel og dette minte meg på min uhyre dumhet da jeg lot sideveskene mine følge med på min vakre Intruder 800 (mc) som jeg solgte i våres, disse kunne med letthet ha blitt tillpasset på sidene av stolen på denne RulleDingsen og gjort nytten som handlevesker når den tid kommer… VelVel… jeg får rulle innom en MC-shjappe å skaffe meg noen nye i passende utførelse… hmmm… når jeg tenker meg om, jeg har jo bursdag snart (‘o’)

Tore foretok en siste kontroll av RulleDingsens vitale deler og viste meg en del av justeringsmulighetene og andre småtriks som kan komme til nytte, blandt annet fortalte han meg at hans bedre halvdel og han selv nå hadde tatt steget ut fra oslos urbane strukturelle liv og flyttet til… RYGGE… nærmere bestemt rett på andre siden av skogen øst for Catalyzators garasje 🙂 så jeg kunne bare ringe om det var noe 🙂

Så ble papirer fyllt ut og signaturlinjer underskrevet og slike formaliteter unnagjort akompagnert av en triade svaler, troster, stærer og andre bevingede vesener som danset på himmelen og sang av full hals til det skjønneste solskinnet i skogen ever…

Tore reiste… å jeg satt ensom igjen… men glad 🙂

Et ensomt helikopeter danset over himmelen i sin jakt på skogbranner som nå truer enhver liten skogtufs på østlandet og vi minner oss selv på den store fordelen av å ha sluttet (2004) med slike brannfarlige tingester som sigarettrøking og lignende ufyselige uvaner… Undertegnede har faktisk nå straks fire (4) års jubileum som IKKErøker etter å ha vært mer eller mindre storrøker i tjue år før det.

La meg gå litt i detalj: Min “gamle” RulleDings fra Medema , også kallt: CataCråssern, har langt bredere hjul av mer fjørende ballongtype som jeg nok kommer til å savne, noe jeg ikke kommer til å savnet er styret som gir slag fra humpler og veihøl opp i nakke og skuldre… VONDT… og de smale vonde harde armlenene, men jeg kommer til å savnet kurven frampå der som jeg alltid har en masse skrot i. Armlenene på den nye RulleDingsen, fra Permobil , er polstret med gode puter og de er brede og perfekte for mitt behov for å avlaste min scheuerman-rygg med å legge vekten over på albuene der innimellom. Hele setet er også stofftrukket slik at jeg nå ikke behøver å bruke saueskinnet. En annen viktig detalj er de justerbare sideflapsen i stolryggen og justerbar korsryggstøtte som kommer til å bli mine nære venner i fremtiden. Både seteputen og ryggputen er dessuten borrelåsfestet slik at jeg kan ta de inn i varmen vinterstid og slippe iskaldt sete på den tiden av året.

Her demonstrerer jeg Joystickstyringen for Gularsj og viser han at jeg har et kontrollpanel hvor jeg med enkelthet kan justere både stolryggvinkelen og akselengden på hele RulleDingsens understell, noe som gjør den utrolig mye behageligere å kjøre samt mer terrengvennlig og samtidig mulig å bruke inne i en butikk om det skulle by seg en slik mulighet i fremtiden… Gularsj var så absolutt ikke sikker på om han synes denne RulleDingsen var like vennligsinnet som den gamle CataCråssern hadde vært…

Så var jeg fremme ved dagens egosentriske fotosession med ny test av selvutløseren på kameraet og bruk av gjerdestolper for kameraplassering og hurtig rygging for befesting av stillingen og… pip… pip… pippipipip BLINK (‘o’) huh… bedre lykke neste gang…

Kan det bli værre bomskudd ? eller er huset mitt så vannskjevt ?

SMACK der satt knipset omtrentelig slik det skulle å jeg får vist fram den kalvbeinte hjulstillingen av bakhjula på denne terrengvennlige RulleDingsen 🙂 det ser unektelig litt snodig ut men det fungerer utmerket 🙂 Den bakmonterte toppkofferten har jeg tatt av for denne kjøreturen sin skyld med de svært så enkle klipsene som den er festet med.


Schwartingen er heller ikke helt overbevist om at denna doningen er godkjent av det Katteværnske og RulleDingske Sikkerhetsbyrå og holder ekstra lang avstand for anledningen, han bruker ellers svært ofte å sitte i fanget når jeg er ute med CataCråssern…

Her valgte fotografen det urgamle og velkjente trikset: Kamera på strak arm (lært av en langhåra GlomfjordVæring i forbifarten), selv om hele poenget med denne “reportasjen” er å vise frem RulleDingsen så valgte redaktøren å godkjenne dette bilde da det var svært så flatterende og nesten umiskjennelig “forfatteren opp av dage” tro kopi in natura… legg spesiellt merke til den typiske “HesteHalen” som er standard for individer med svært liten kontakt med samfunnet og manglende sosialt liv generellt.

Så var dagen over, brukt opp, og Catalyzator var utslitt og nede for telling…

Da hørte jeg noe på utsiden av garasjeveggen: brumlebrumle… Garasjens FørsteSlave him self rulla inn på tunet som om det var helt normalt liksom… Han som har vært landsforvist i månedsvis til isødet langt langt langt vekk og kun kommuniserer via digitale tastetrykk og kameraets blinkskudd… Han hadde tatt seg en ukes hjemomferie for å nyte det gode været og så tar han seg jaggu tid til å ramle innom i garasjen med FørBursdagsGave og de varmeste klemmene jeg ikke har fått siden jul (han var innom 5minutter da også 🙂

DA… endelig var dagen over for idag og natten senket seg stille… stille… stille… … zzz ZZZ