19. April: Svartingen piper på døra… (Les: SKRIKER, som bare en katt kan skrike…)

Det er ikke ofte dissa to garasjeverandasamboerne mine har noe å klage over men de pipesutrelydene som kom fra utsiden av min eminente garasjehybeldør igår var ikke til å ta feil av… “MaaaaaaatMoooooor jeg har voooooooooondt sutresnufspiiiiip”

Å hva møtte meg der ute…? jo en liten Svarting med labben lett fremholdt til beskuelse… tykk og øm og vond var labben å Svartingen peeeeeeip og ba om nådefull omsorg…

VelVel… det kunne se ut som om han hadde stukket labben sin borti noe han ikke burde å jeg syns jo litt synd på stakkarn men det beste er å la kroppen ordne det selv slik at den forhåpentligvis blir tøffere og motstandsdyktig mot slikt neste gang, for det bor jo en del sånna høggerser i området her å det så ganske sansynlig ut som at det hadde vært et sånt skadeuhell ja.

I værste fall har jeg jo Prednisolon (Kortikoststeroider) tabletter liggende så om han skulle bli akkutt sløv å uttafor så… men enn så lenge får vi vente å se å ta tia til hjelp 🙂

Jeg så litt senere at Gulingen var travelt opptatt med noe bortmed stengard’n ca 60 meter nordafor kontorviduet mitt og jeg tok liksågodt en liten tur ut med catacråssern i den nydelige vårsola for å sjekke hva han drev å rota med.

Det er nemlig blandtannet der, i stengarden, at vi har flust meg høggerser her på gården å jeg følte for å ta en titt, han hadde jo trossalt kommet hjem med en StålOrm til middag for noen dager siden å jeg undres på om han har såpass vett at han vet forskjell på detta krypdyret og den litt mer skumle HoggOrmen som kan være langt værre å bryne nesa si på. (og som Svartingen tydeligvis med stor sansynlighet har bomma på i opplæringa på StålOrmJakt.)

“Gomle gnage smattsmatt gomle” StålOrm er både morsomt å jakte på og snaddermat for Guling på skogstur…

Godt å se at det var trygge jaktforhold 🙂 iallfall denna gangen…

Schwart ville ikke være igjen alene ensom på garasjeverandaen med sin vonde labb og kom hinkendes etter nedover veien…

Gularsj leter efter flere gomlemumse-langmater i stengard’n …

Schwart vil også være med å lete men strever med sin klomsete kaputte labb som både er vond og keitete på samme tid… usjh…

Schwart konstanterer: “Får vel sitta her uti gresset å observere jeg da” …

Gularsj lurer: “Æfforno der oppe a tru ?” …

“Sukk”… Svartingen gav opp strabasene å la seg demonstrativt ned langs veien å venta på haik hjem igjen, det funka jo lissom ikke med den teite deffekte labben på jakttur…

Gularsj måtte jo demonstrere hva man kan gjøre med friske labber men jeg svikta nok litt som fotograf når jeg forsøkte å få med meg sjøl på samma snapshått… Vakkert vær, krystallklar blå himmel og strålende solskinn var det iallfall og skogen glødet i ny frisk grønntone som den gjør når vårspretten er i full gang 🙂

Vel hjemme igjen var det ei vandrende lita snuppe i garasjegarasjen som ville ha mat NÅ!!! og lydig som jeg er så fyllte jeg skåla hennes, hun skal da ikke gå matløs og sulten her på tunet ijaffal, selv om hun er en vandrende hjemløs liten pusemor 🙂

Gularsj var trøtt etter jakttur i skogen og slang seg dovent opp på gardinbrettet på garasjeverandaen å proklamerte at nå var det sovetid for hans del 🙂

(han bruker å legga seg der oppe når ho hjemløse lille pusa er i nærheten… han er ikke venner med hu lissom å må demonstrere det på sitt eget vis)

Å det var den dagen…

Jeg kan forøvrig opplyse om at idag, 20. April, er Schwart sin labb betydelig bedre 🙂