13. April… TemaUke-16: Hobby ( Mentalkrem )

Ja hva blir det å skrive om nå tro… vel… før jeg ble totalt satt ut så hadde jeg jo egentlig noen hobbyer og de fleste var nok farget av min totale mangel på evne til å sitte i ro, selv om kroppen tildels ganske tidlig i livet fordret irositting så lystret jeg ikke dens signaler og ei heller ble jeg rådet av leger til å ta det med ro før jeg hadde passert omkring 20 år… fordi legene gjennomførte ikke kontroller som ville avdekket at de hobbyer og det livet jeg førte som barn og ung var til stor skade for kroppens helbred. Men… gjort er gjort… Det triste er mangelen på hjelp og behandling når skader og deffekter ble for tungt å leve med, da ble en bare uførestatuert og kasta ut på søppladynga til skjebnens ivaretagelse…

Min første “hobby” var nok de mere pliktige aktiviteter… slik som å bli introdusert for et “leketøy” beregnet for plenklipping og snømåking… slik fikk min far lurt ett av sine barn til å ta ansvaret for de av jobbene på småbruket som han selv ikke hadde tid til. Sånn ellers var det ting som å gå på ski, delta i turn, svømming og å løpe orientering samt å spille bordtennis. Jeg har igrunn aldri likt konkurranseidrett og det å bli målt og veid mot andres prestasjoner var ikke noe jeg viste tegn til trivsel ved, kombinert med at min bror på denne tiden var ranket som en av landets ti beste i bortennis så hadde jeg nok ikke stort å stille opp med på den idrettslige arenaen… tiltross for både skolemesterskapsgull i langrenn og andre gode resultater, men min far syntes det var bra om vi barna var aktive og jeg tror han også var ekstremt glad i å presentere flinke og vellykkede idrettslige avkom så jeg strevde med dette i årevis…

Men min far var også ekstremt glad i dyr selv om han ikke hadde noen dyr selv og jeg tror han håpet at et av hans barn skulle ta til en eller flere slike hobbyer som kunne fylle huset og småbruket med liv og entusiassme ovenfor dyr av alle slag så jeg ble ganske tidlig introdusert for blandt annet et prøvekurs på et ridesenter noen mil unna hjemmet og det skulle vise seg å bli ganske avgjørende for mitt videre liv… Han hadde også fra før av skaffet til huset en katt, eller flere egentlig, og gikk til innkjøp av vår første hund som vi i felleskap døpte Columbo og den ble fort ansett som tilhørende datteren i huset, altså meg, iallfall hver gang den trengte stell :D)

Også de mer tilfeldige besøk, som fuglen Svanhild, fikk omsorg når det var nødvendig selv om en måtte base i snø til knes for å ty reddende til når Svanhilds nødlanding hadde forårsaket et knekkt bein på henne og hun måtte til veterinær for å få hjelp…

Det tidligere omtalte ridesenterbesøket ledet til et liv med hest… dette ble da også mitt levebrød en god del år senere hvor min aktivitet og engajement også førte til nominasjon til diverse priser i forbindelse med næringslivet i Moss… jeg vant aldri noen priser men selv en slik nominasjon er ære og berømmelse nok for min del :D)

Jeg hadde lykkes i livet tiltross for deffekter og annet belastende og jeg følte stor glede ved alt jeg jobbet med og hvordan jeg hadde klart å få livet på rett kjøl til tross for mye problemer i oppveksten… Uansett hva jeg gjorde og hvor jeg befant meg i verden så var det 99% relatert til hest… og hester har alltid vært mine beste og trofaste venner videre inntil jeg måtte gi tapt for kroppens svik…

ELLER: Hestekrefter :D)))

Min første “selv-valgte” hobby hadde sitt utspring i noe jeg bokstavelig talt møtte på veien som passasjer i barneårene: Amerikanske biler og store motorer ! midt innimellom tørkede blomster og fjernstyrte modellbiler, juletredyrking og høner for eget hushold av egg, hekling av armbånd og klokkereimer samt mange andre mindre og større hobbyrelaterte interesser så dukket disse blankpolerte brumlende vidundrene opp i mitt liv 🙂

Da jeg var for ung til å kjøre selv så brukte jeg å sykle de 15 kilometrene til Moss’egrensa å titte på disse blanke hærlige doningene som cruisa rundt på kveldene i sentrum og når jeg ble gammel nok til å ta sertifikatet var det kun en tanke som sto i hodet mitt: Egen USA-bil 🙂 og slik ble det og slik fortsatte det og slik er det den dag i dag… Jeg har kun hatt gamle amerikanske biler, både privat og som yrkesbiler, inntill 2003 da jeg av hensyn til helse og min sviktene kropp måtte kjøpe meg en nyere modell for å slippe å skru annenhverdag… men fremdeles amerikansk må vite :D)

Det siste skuddet på stammen av “hobbyer” her hos meg nå er data… jeg ble som nevnt sviktet av min deffekte kropp og samfunnets apparat for helse og omsorg gav meg fyken… dette resulterte i noen år uten kontakt med stort annet enn innsiden av garasjeveggen og jeg kontaktet i 2004 telenor og bestillte både telefon. adsl og PC 🙂 vel… denne historien er nå lang nok men avsluttningsvis kan jeg si at PC og internett er min siste skanse og jeg håper jeg kan benytte denne hobbyen lenge… om ikke annet så iallfall til å fortelle verden, med mine egne ord og tanker, hvordan det blir når helsevesen og leger ikke gjør jobben sin og når du blir kastet på søpledynga som ubrukelig i dagens fantastiske Norge ! …

…fantastiske norge ? IKKE FAEN !!!