Natt til 26. Mars… En mangeårig historie…

Jeg vet ikke hvorfor… men en gave jeg fikk som barn, og som har fulgt meg hele tiden siden, har alltid forundret meg og jeg har vært nysgjærrig omkring dens “tilblivelse”… Det eneste jeg husker er at det var veldig hyggelige mennesker og jeg husker noen hus der vi var på besøk og uthuset hvor denne gaven ble hentet frem. Gaven har ikke blitt behandlet like pent hver dag i alle de årene den har bodd hos meg, men med litt amatøriske reparasjoner mot sprukkne fuktskader for mange år siden og litt støvpuss så holder den ennå stand som det flotte klenodiet den er.

Da jeg her på internett begynte å veksle kommentarer med Sirenia og senere fikk vite hvor hun bodde så nevnte jeg dette tilfeldigvis for “Nabo’n” en dag hvorpå hun sier at deromkring hadde jeg vært engang på besøk sammen med henne og familiens overhodet 🙂 dette ble jeg selvfølgelig nysgjærrig på å da demret det hvor min veggpryd kom fra… jeg ville vite mer om dette og “jakten” begynte…

Efter ett par bomskudd og noen blindeveier så fant plutselig min “Nabo” noen notater fra gamle dager og der sto det i hennes sjuende sans på siden for den 6. September 1970: på besøk til Ebba og Odd Solem, Tjøme. Et raskt søk på nettet fremskaffet umiddelbart en Dr.Odd Solem på Tjøme som kunne være mannen…

Jeg var frekk som få å sendte umiddelbart en meil til en annen internetter jeg bruker å veksle kommentarer med, Mentalkrem, og forela han historien i korte trekk… Han snuste på ordene og løftet sin snoopynese i været og satte igang en jakt på jaktmannen… Ville han finne han ? Var det den samme mannen som jeg hadde funnet på sidene til www.eidene.no ? Hadde han en kone som het Ebba ? Var han den berømte og savnede giveren av min venn på veggen ?

Millan og Geir på tokt… Jepp 🙂 Snarrådige, uredde og fulle av initiativ reiste de ut, trosset østlandets værste snøstorm, slet seg gjennom snøfonnene for å finne svar… de vadet i frossent snøslaps til oppunder haken, gjennom snødrev så store som… (‘o’) vel… de gjorde iallfall en god innsats i snødekt landskap og fremskaffet meg dette minnet om mine ukjente venner fra Tjøme 🙂

Dr.Odd Solem døde i 1983… Hans kone, Ebba, døde fire år senere. Jeg fikk altså aldri takket de men jeg vil vise min ære og hedre disse menneskene som har gitt meg så utrolig mye glede i alle år uten at jeg engang har visst hvem de var… å på en måte har de også vist meg at det finnes langt fler venner i ditt liv enn du er klar over…

TAKK Millan og Geir for at dere gjorde dette for meg 🙂
dere er verdens beste ukjente venner jeg vet om 🙂

Å nå har jeg tørket støv av minnedyret, vår-rengjøring, og den vil herefter også minne meg om et nytt å spennende vennskap med to hærlige Tjøminger 🙂