15. Februar…
Strålende solskinn og på tide å hente post igjen…

Det var vel bortimot en uke siden sist så jeg hadde lovet “Nabo’n” å være pirat-taxi igjen idag slik at hun fikk henta post og shoppa litt nødvendig proviant samt hentet medisiner på apoteket. Hun har nå vært hjemme fra sykehuset i tre uker og ennå har ingen fra kommunen vært innom henne for å hjelpe med husstell og slike ting… langt mindre tenker dem på at hun må jo få handla mat… og hente medisiner… hallo? Rygge kommune? er det no’n der? (‘o’)

Vel… sola strålte omkapp med flybråket fra nyåpnet flyplass på bygda her å vi klarte ikke motstå fristelsen på en aldri så liten “omvei” etter posthentingen og la i vei i sydlig retning…

Etter sånn omtrentelig 35 kilometer var vi ca halvveis for denne impulsive reises første stoppested og der fant vi en bortkommen og forglemt liten by som kalles Fredrikstad… der snodde vi oss gjennom en rekke rundkjøringer og mindre kaotiske veikryss og fant veien som skulle føre oss ut til det absolutte endepunkt for hva selv en liten fullblods 4×4 kan makte og der de flytende vugger overtar komandoen…

Vi kunne skue et vakkert landskap av holmer og skjær som badet i det himmelklare solskinnet, ispedd noen bruer og veier derimellom som førte oss lenger og lenger og lenger ut i havgapet… det begynte å vekkes vage minner om en nesten glemt barndom…

Opp med lommeboka…
Da de første gang åpnet dette betalingssystemet måtte vi pent punge ut med 147kr for en passering…
en tid senere sank passeringsgebyret til rimlige 50kr…
å nå er det latterlig rimlig å benytte seg av denne hærligetens enkle adkomst med 20kr i boksen å lykke til på turen 🙂

Været var strålende vakkert…

Det er mengder med utbyggingseksempler på veiene utover noen av de 833 øyer, holmer og skjær som finnes her ute og de ligger vakkert til i solskinnet svært mange av dem.

Tunnellen derimot er et tragisk syn med sine nesten 4 kilometer undersjøisk adkomst til paradiset… den er ikke av verdens beste utgaver og under vedlikeholdsarbeid for tiden men vi ble ikke spesiellt heftet å rullet videre i passe tempo med jevne mellomrom… trossalt er den verdt sin vekt (uthullet vekt?) i gull med det at den gir samfunnet en mulighet til å eksistere som et levende pulserende samfunn med næringsliv og fastboende i skjønn forening og ikke kun et ferie og hyttesamfunn for folk med tidsfordrivsproblemer samt mer penger enn vett…

Straks vi kommer opp av havets dype tunnell så nærmer vi oss målet for dagens lille omvei på posthenteturen vår… etter noen korte kilometer møter vi samfunnets kirke, liten og vakker er den og den rommer store gode hjerter og mye omtanke…

Noen svinger videre finner vi The Head Quarter of Hvaler, Hvaler kommuneHus, som med sin noe spesielle arkitektur og design er et studie verdig både utvendig og ikke minst innvendig, men vi passerer og har annet i sikte denne vakre blendende solskinnsdagen…

Vi passerer skolen og den lokale KiwiButikken…

Så… der… samfunnets bakeri, bussholdeplass, torget, pub’n og rundkjøringa 🙂 Jepp 🙂 dette samfunnet midt ute i havgapet har tilåmed sin helt egen rundkjøring 🙂

Vi tar en aldri så liten sightseeing i området og svinger bortover strandpromenaden for å se oss litt omkring… Det er klesbutikk, kremmerhuset og helsekostbutikk her i tillegg til pizzapub og fiskebutikk og mer til…

Det lokale næringsliv er godt ivaretatt…

Blomsterbutikken er også kiosk og der selger dem varme pølser og annet som kan passe utmerket til en ikke planlagt lunsj…

Været kan være tøfft langs strandpromenaden men trær kan også være tøffe…


Utsikten fra strandpromenaden rekker nesten til mitt barndomshjem… der… litt utenfor bortenfor –>peker-> til venstre der ute er jeg født og der satt jeg på nordsiden av øya og tittet innover mot samfunnet jeg visste fantes her inne… (Jeg lærte svært tidlig hvor kiosken hadde sitt utsalg hos baker’n i gamle dager :))))

Nydelige små smug og gangveier innimellom gamle og nye hus…

På sightseeing i en av tomteområdene hvor det er hektisk nybyggeraktivitet og stadig legges flere tomter ut for salg…

På vei oppover fra strandpromenaden til et av tomteområdene…

På vei ned fra et av tomteområdene…


Så var turen over…
Vi tok vi farvell med tomtetitting og strandpromenader og rulla ned gjennom tunellen og retning hjemover mot nord…

Vi snudde nesa, frontlysene iallfall, i retning nordover og rullet vemodig mot det som er vårt tilholdsted en god stund til fremover og tar med oss drømmen om en trivlig fremtid der ute i havgapet og gjemmer den trygt i våre hjerter og sinn til påminnelse og fremdriftsenergi…

Kanalen i Fredrikstad lå badet i et nydelig solskinn…

Ved Fredrikstad Kirke var det vårlig grønt…

Nesa i retning nord og ca 35 kilometer til så nærmer vi oss dagens endelikt og vår lille omvei for posthenting er over…

Det var dagens lille omvei…
Ja… vi fikk hentet post og aviser, “Nabo’n” fikk handlet litt mat og hentet medisiner på apoteket så dagen var jo ikke helt bortkastet… 🙂