9-10 Februar…
Etter en vond kvelds/natts betekningstid…
Jeg var som vanlig inne hos min middagsinviterende “Nabo” i går og efter en deilig fyldig grønnsaksuppe så ble vi sittende å prate om det nye projektet bolig på hvaler og hvilke muligheter vi har osv. Det er jo vanskelig nok for en husstand å flytte på seg men vi er altså to personer i hvert vårt hus og ingen av oss er særlig i form til slike strabaser så vi må nok planlegge nøye. Vi har nok begge et litt urealistisk romantisk syn på hvordan vi vil trives der ute i havgapet, vi husker det jo slik det var… i 60 årene *sukk* og mye er jo forandret siden vi bodde der men vi begge har tro på at grunnpilaren i samfunnet er uforanderlig 🙂 å vi gleder oss en hel masse selv om vi ikke har noen andre enn hverandre og glede oss sammen med.
I og med at vi hadde så mye å prate om så ble jeg sittende lenger enn vanlig og det var allerede kvelden før jeg fikk tenkt tanken: på tide å rusle hjemover…. Men så langt kom jeg ikke fordi da kom sønnesønnen til “Nabo’n” innom med post og litt småtteri han hadde handlet for henne i butikken (hun hadde bedt både sin sønn og han om hjelp da ingen av oss hadde vært i form til å kjøre å hente post på over en uke). Kvitteringen for matvarene lød på drøyt 60kr og han fikk en 100-lapp som oppgjør men han viste ingen overvettes glede over det akurat… (jeg tror jeg hørte et motvillig takk, men det kan ha vært et fatamorgansk pust) Efter litt nullprat og stillhet spurte hun om han kunne hjelpe henne å ta inn litt ved og det gjorde han, flinke gutten :D) to vedpinner (‘o’) …huh…
På den annen side så virket han mer pratsom nå etter litt frisk luft å han freste ut noen uttalelser med å kalle meg for snylter på samfunnet som aldri hadde gjort annet enn å sitte på rævva hele livet, aldri jobbet og at jeg var schitzofren samt at det var jo noe galt med meg siden jeg hadde slutta skolen før fullført grunnskole… Å det var helt tydelig at han mente det ikke feilte min kropp noesomhelst men at jeg var udugelig og lat…
Hva skal en si når en slik påstand blir slengt mot en ? Jeg undres på hva slags lege han skal bli efter endt utdannelse ? (Han går første året i legeutdannelsen nå) når han allerede nå påstår seg å inneha høyere kompetanse enn fagkyndige på området og samtidig dømmer et menneske han knapt kjenner ansiktsutseende på (han hilser ikke når vi møtes i trafikken, ikke hans mor heller… eller far for densaks skyld) og omtaler situasjoner som isåfall må ha skjedd femten år før han selv ble født… Dessuten ville en slik uttalelse mot et virkelig psykiskt syk menneske vært hårreisende umoralskt og uforsvarlig og kunne forårsake dets selvmord… (Scitzofreni er forøvrig en alvorlig lidelse med stor uførhetsgrad og selvmordsfare) Han håpet kanske på det ? men det han ikke vet er at både han og hans far forlengst har utspillt sin rolle som potensielle arvinger. Alt mitt går til noen helt andre 🙂 Jeg har blitt økonomisk lurt av alt for mange mennesker, selv av såkallte nære venner, jeg har blitt misshandlet fysisk og psykisk i “kjæresteforhold” og jeg har blitt utnyttet og voldtatt og skamslått og dengt inn på sykehus. Men ingen… ingen har noengang klart å gjøre meg så mye vondt som alt det vonde torturen og psykiske terroren som jeg har blitt utsatt for fra han som kalles min bror… å nå går hans barn i hans fotspor… det går i arv fra Advokat-far til Legestuderende-sønn…
Min “Nabo” er nå overbevist om at det er riktig å flytte herfra… Hun har ingenting lenger å bo her i området for og hun vil gjerne flytte fortest mulig. Er det rart ? Jeg er iallfall 100% enig og vi klipper “navlestrengen” så fort vi kan. Håper lykken står oss bi og vi får den muligheten vi begge nå lengter efter… Det er ingenting som holder oss her lenger…
Idag er det MorsDag og jeg skal smile sammen med min “Nabo” 🙂
Heisan SidMartin
Long time :)))
Joda…. noen er født med gullhår i rævva…. tror dem iallfall og dem behandler andre derefter…. Håper du også får orden på trøbledagene og at solen skinner vakkert hos deg nå som våren er rett rundt hjørnet 🙂
Wow…?? Har de ikke noen som helst undervisning i etikk på legestudiet.. ?? Glad jeg har et bra forhold til familien min… Har syntes litt synd på meg selv i 8 uker pga stor arbeidsmengde i praksisbarnehage til førskolelærerutdanningen. Men det blir jo bare småtteri… Ønsker deg en fin vår. 🙂
Sid.
Heisan Ine
ingen arver noe etter meg i familien 🙂
Det er ingen fare der nei, heldigvis har ikke jeg barn som kan kreve arv, bror og slike har ingen arverett vet’u :)))) Her har jo hagearealer og husvedlikehold vært et nulltema i snart 8 år så det ser ikke særlig bra ut nei… Det tar på psyken også å se det forfalle slik rundt en pluss at det blir så utrivlig. Men tiden går… håper at det kan ordne seg på et vis men det er nok avhengig av mye flaks og godt betalte profesjonelle hjelpere så det kan jo bli dyrt da selvfølgelig…… Både gleder og gruer meg….
Fy søren å irritert jeg blir, når jeg leser om uttalelsene til din nabo’s sønnesønn. At han skal bli lege, begriper jeg ikke… Får virkelig håpe, at han ikke havner oppi her etter endt studie.
Det å ta det digre skrittet å flytte, for å få en lettere livsstil, er en vanskelig avgjørelse. Har vært inne på tanken selv jeg, da et digert hus og diger hage er i største laget for meg og snuppa mi. Avgjørelsen her i går’n er tatt. Det blir ingen flytting før snuppa begynner på ungdomskolen, og det er leeeenge til, og mye kan jo skje innen den tid. Jeg trives ikke oppi her noe mer… Lang vei til butikk, lang vei til mor, ja…, er ei mil i hver retning. Ikke mye sier mange, men når den ene mila er i nesten bare oppoverbakke, ja da blir’n lang.
Angående familien din, så er jeg nesten målløs. At dens eget kjøtt og blod skal drive på slikt, det er ufattelig. Hadde det vært mulig, og dere hadde villet, så skulle man ha sagt fra nå, at dem kan glemme alt om arv når den tid kommer. Få en advokat til å skrive at alt skal doneres til et eller annet formål når den tid kommer… Jeg hadde ikke unnet min familie et rødt øre, om dem hadde vært likedan.
Goklem til dere begge.
God”morgen” Sandri
Er litt urolig her…. fly fly fly fly og søvna var sånn omtrentlig ok inntill dem forsøkte å lande på taket mitt med et helikopter…. (neida… men det føltes sånn (‘o’) Vandrer mellom å glede meg til å komme vekk men samtidig møter jeg veggen av problemer og motløshet… har liksom ingen grep på hvordan få det til… har egentlig mer enn nok problemer med å sørge for å få i meg min daglige posjon mat som igrunn egentlig burde vært minst tre ganger daglig….. VelVel… Men det kunne jo vært værre…?…
Hei i en ny dag cata! har du fått sovet i natt tro? Håper det! Vet det skal så lite til for å forstyrre en fra før uregelmessig søvn.
Jeg har knapt sovet i natt da, men av gode grunner. Du kan lese om det i bloggen min om du har lyst 🙂 Nå skal jeg legge meg faktisk før vesla kommer hjem fra skolen ellers surrer jeg hele dagen videre.
Ønsker deg en dag med masse gode tanker og håp! 🙂
Takk Lars
Slike ord er faktisk godt å lese selv om det på en måte er svært trist…. Men du har, i følge min erfaring med såkallte vellykkede mennesker, helt rett og det er igrunn samfunnets falitt… Ønsker deg en superfin uke 🙂
Det finnes dessverre mye fascistoid tankegods der ute i gamlelandet.
Skremmende er det å tenke på at mange av disse fascistoide menneskene kommer seg opp og frem i styre og stell.
Å gå videre er ikke det verste man kan gjøre, sånn rent generelt.
Lykke til Catta 🙂
Den vilja skal du få et bedre liv på Cata! Vet at tankene virker uoverkommelige, men lytt til Sandri om å sorte ut det du vil ha og det du kan selge og det du vil kaste.
Bor skjøl i et både arveoppgjør og gammelt skrot/antikviteter rundt forbi så jeg vet hvordan det tynger ned. Må til i kjelleren men venter til det blir varmere..så må det passe for søstra osv.
Hvil hodet i kveld, du har hatt et tøfft døgn. Klem hefra.
Oi…. Ble utslutt bare av å lese alt som må gjøres jeg Sandri
Jeg må nok betale folk ja… Har hatt nok av “hjelpende” folk som bare tenker sin egen neses retning og ikke tar hensyn til det jeg faktisk har bedt om. Og kroppen min som ikke engang klarer å få i seg mat må nok bare leie inn fagfolk ja 🙂 Men det skal nok gå bra 🙂 Jeg vil det skal gå bra 🙂
Å gi opp “alt” betyr noen ganger å få så mye mer og bedre på veien kjære cata. Og jeg vet det er både vondt og vanskelig.
Sett deg et overordnet mål. Når jeg er ferdig med å røske opp alt, skal jeg sette meg i min v12èr og farte til mitt nye, gode hjem sammen med hjertet og alle gode årene som venter på lur.
Så kan du sette deg delmål. Som rydde i staller og kott og garasjer og sånt. Eller skaffe en megler.
Garasjesalg/Auksjon er en fin ting. Tro meg, jeg har gjort det hehe 😉 Om du så blir værende i skogen cata, så er det kanskje fint å få ryddet opp i boet sitt uansett? Skilt ut det du vil ha, det du vil kaste og det du vil selge? Så trenger ingen andre langfingre få kloa heller om livet tar en annen vending?
Kanskje du får frigjort litt kapital også, som kan brukes på annet som gleder deg. Få tak i noen sterke mennesker som vil ta i et tak for deg en helg eller flere. Det du vil ha går i esker, det du vil kaster poppes i en container og det du vil selge kan du selge der ute med hjelp av en auksjonarius eller ved å sette ferdig pris på alt. La noen andre ordne det praktiske og betal dem etter jobben er gjort om de skal ha betalt.
Noen ganger er bare det å gjøre det verste først – rydde i skrot og gull rundt om, en lettelse i seg selv og gir ny energi når det er over! 🙂
Flyttebyråer pakker og flytter alt som er i disse dager,. Du slipper å løfte en finger 🙂
Er bare innom, får snart besøk og popper inn igjen senere!
Nadiyya, Sirenia, Sandri og enda flere lesere jeg liksom “vet” er der
Joda…. det er bare så vondt å måtte oppgi “alt” å jeg føler prisen blir stor å betale med både følelser og….. og ?… Jeg lengter allerede ut mot havet og ny start men fyttirakkern for et opprøddingsarbeid jeg må organisere… Alle byggninger fulle av ting og verdier som det ville være det glade vannvidd å bare kaste… organiseringen slipper jeg ikke unna desverre men det må gå på et vis… skulle ønske jeg kunne sove i åtte måneder å vokne til ett nytt liv… Det ordner seg nok, Takk for at dere er her sammen med meg gjennom den tyngste tanketiden 🙂
Ps. Gi mor en klem fra meg og gratuler med dagen! Det er fryktelig vondt for henne dette med bror/brorsønn kan du skjønne. Tenk at vi kan avle slike monstre.
Så uendelig trist å lese Cata. Har jo oppfanget noe før, men ikke så ille som dette. Regnet med at det lå arveglør og ulmet hos deg også.
Selv så velger jeg altså å bo med “mine” da vi jo har delt huset i to. Det funker av og til, men selve sluttarbeidet gjenstår, seksjonering.
Sommeren da alt skar seg, fikk jeg som plaster å såret brev fra deres adv, om div både løgnaktige og svært sårende påstander.
Jaja, det er av de næreste en skal ha det Cata, og det er det som svir mest. Ikke lenger i skuffelse og sinne men stor sorg over menneskets iboende kraft til å ville andre vondt. Jeg kan godt oppføre med ufyselig og hardt, men aldri ondskapsfullt eller dømme et menneske uten å kjenne det. Ei heller tillegge andre verken ondskap, sykdom eller galskap.
Du får være realistisk, tenke ikke for langt, flytting er for flyttefolk og rydde/kaste kan jo være fort gjort og greit å få gjort. Klem fra havsøstra..
Mye tordenvær og uvær i deg nå..blås det ut.
Se Cata, Nadi sier det samme. Hun er en klok sjel med et stort og varmt hjerte, akkurat som du selv! 🙂
Jeg har en lammestek i ovnen og fyker til og fra 😉
Jo du kan det, Cata, du KAN la henne bli igjen alene. For døren din er jo åpen, hun kan jo komme etter når som helst. Kjære Catalyzator, det var vondt å høre at du blir slik tilsnakket og behandlet, av mennesker som tydeligvis ikke har det fnugg insikt. Desverre er det forferdelig mange av slike i vår akademikerstand.
Hang in there – god morsdag!
14 år var veldig tidlig, man er tross alt fortsatt et barn på så mange vis. Da har du holdt på lenge og det er lov for deg å velge et liv som er bra for DEG! Så bra det kan bli under de fysiske forhold du har!
Jeg dro som 17-åring av samme grunner Cata og rett i jobb. På veien vil man tro at ting endrer seg, at familie virkelig vil en godt, men slik er det ikke alltid. Ikke for alle. NÅ har jeg barn da, men jeg tenkte som så, jeg ville ikke de skulle arve samme giften. Det ble mange oppbrudd, mange nye start og til slutt sykdom. Men jeg angrer intet og gleder meg oppriktig hver dag over noe. Hver dag er det skatter å se og oppleve helt i det små. Jeg unnet meg selv det og det ble virkelig. Skjønner du hva jeg mener? 🙂
Jeg vet det er mye som skal klaffe for deg og jeg vet det vil kreve av deg. Det var stunder jeg selv holdt på gi opp for alt gikk så tregt, men det klaffet til slutt. Virkelig og på aller best tenkelige måte under rådende omstendigheter( jeg har jo barn som må tas hensyn til). Rent helsemessig trodde jeg knapt jeg skulle klare det, men det gikk fordi det måtte – tror jeg. Og innerst inne visste jeg jo, at jeg enten ble der jeg var og bukket under, eller dro videre og levde et godt liv.
Tenk konstruktivt, tenk stort og la detaljene ligge så lenge 🙂
Joda du har helt rett Sandri
Jeg blir bare litt motløs når jeg tenker på mulighetene… alt må liksom klaffe… men jeg har jo også en positiv følelse og håper det klaffer. Men som du forstår så er dette en av grunnene til at jeg flyttet ut hjemmefra allerede første gang da jeg var 14 år… jeg forsøkte å få fred… forsøkte å bli respektert… men gikk bare i nye feller desverre og måtte “hjem” til å bli ytterligere tråkket på av disse som kalles famile… Litt fælt å aldri slippe unna. Men nå må det skje noe 🙂
# # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # #
Heisan Rosa GodMorgen i tåka
Tjukk tåke, hodepine og alt æsj idag….. men bittelitt mer konstruktiv i tankene… I værste fall kan jeg kjøpe meg ei Campingvogn og bo i skogen Hehehe :))) Vekk må jeg iallfall fra alt dette her 🙂 Det går nok bra. Nå tar jeg ett digert krus kaffe også Skål 🙂
En ny dag i dag 🙂 Ja, en mor tåler nok mye og vil også helt sikkert gjerne tro det beste om, sine barn innerst inne. Men denne bror og barnebarn har da bil og kan da komme og besøke henne? De ses ikke SÅ ofte uansett har jeg skjønt, enda dere bor like ved hverandre nå? Noe å minne din gamle mor på.
Til syvende og sist, må du gjøre det som er best for deg cata, det mener jeg oppriktig. Du er tross alt ung. Det er mye mer igjen i livet, det er jeg sikker på! Å leve opp i dette, forstår jeg uansett er som å få tilført jevne doser med gift og det sliter en ned det uansett hvor sterk man er. Kjenner ingen som ikke blir preget av sånt over år.
Det er ikke så lenge siden jeg sist reiste fra siste giftkammer jeg var i over år heller. Tro meg kjære Cata og selv om det krevde på mange plan, var det verdt det. Å kunne puste fritt igjen og verdsette livet og virkelig våkne om morgenen og kjenne det er godt å leve, det unner jeg alle!
Nå unner jeg meg selv en diger kopp kaffe også 🙂
Søvnløs natt her også. Uff, veldig vondt å lese! Skulle ikke fått blitt lege han der! Burde skamme seg! Det minste vi må kunne forlange av de som skal være/bli helsearbeidere, er at de har empati og innsikt i kropp og sjel en tanke.. Ekstra vondt og trist når det er nær familie som lirer ut av seg sånt! Trøster meg med at det kommer en tid for alle jeg når jeg opplever lignende. Har likevel vert heldig og ikke fått slike “lekser” da men.. ille nok. Tror søren meg jeg hadde klaget på han, men vet ikke hvor mulig det er når det er sånn privat. Lurer virkelig på hva de lærer disse legestudentene, virker jo som om det er mange som ikke er riktig vel bevarte.. om jeg kan si det på den måten..
Håper dere får det kjempefint uansett hva dere velger å gjøre, så håper jeg dere får god hjelp til å ordne alt omkring flyttingen så dere beholder det dere har av helse. Skulle jammen hjulpet hadde jeg orket.. Håper disse slektningene lar dere være i fred også, det er bedre å greie seg uten slike.
God søndagsklem fra meg:)
Lang natt… får ikke sove å sto opp igjen...
Tusen takk Sorgenfri 🙂
Jeg håper det lykkes å at jeg kan flytte ut i havgapet der jeg hører hjemme å hvor jeg ble født. Her har jeg bare sorg å vondt å det orker jeg ikke mer.
# # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # #
Takk for dine gode tanker Sandri
Det er som du kanske forstår ikke første gangen…. men det gjør vondere å vondere hver gang det blir gjort på nytt å rippes opp i gammel verkebyller… jeg orker ikke sånt mer å må vekk koste hva det koste vill. Å “Nabo’n” har også nå innsett sannheten om hvordan jeg blir behandlet av den andre delen av familien men for henne er det liksom anderledes… det er hennes sønn og hennes barnebarn… å av sine barn tåler man mye… tilåmed at de “dreper” hverandre… Så jeg vet ikke 100% sikkert om hun virkelig blir med å jeg kan jo ikke la henne bli igjen i skogen her alene… VelVel… tiden får vise hva som skjer… Takk for at du tenker på oss 🙂
Jeg var på vei i seng og måtte bare innom garasjen. Hjertet mitt brast da jeg leste dette Cata. Det rant over en dyp sorg og samtidig en sterk følelse av frihet og styrke. Å klippe navlestrengen eller bryte en destruktiv familielenke, krever mot og det motet vet jeg du har. Det har du vist ved å være den du er, gjennom alt du har klart å bære over år, uten å bukke under. Uten å gi etter for småligheten,egoismen og den nedadgående spiralen så mange slekter overleverer fra ledd til ledd…..Vi MÅ ikke godta arven. Vi må ikke spre den videre…
Cata, du må unne deg det aller beste. Unn deg en ny start. Jeg unnet meg det og har ikke angret ett sekund! For noen ganger ER gresset grønnere på den andre siden, fordi det er næringsrik jord der, og ikke utarmet brakkmark. Jeg håper du forstår. Om jeg er vasete er det fordi det er sent.
Du og nabo`n er i mine tanker og hjerte!
Klem Sandri
Velkommen til havgapet når den tid kommer. :o)