Catalyzator får besøk av kommunal tjenesteutskremt takstmann…

Selv om det er ensomt her ute i skauen så er ikke nødvendigvis alt besøk godt og velkomment besøk… Å nei du! og denna utskremte stakkarn fra kommunens innkrevende eiendomskattetakstkontor måtte jo tilåmed utsette besøket for en stund siden da vinterens eneste lille snøflinge hadde ramla ned midt på “veien” hitover og sperret for hans adkomst ut i de eventyriske ensomme og forlatte skogsveier.

Det blir vel lavere takst detta, gliiiiste jeg når han parkerte på tunet med jordklædder helt opp på frontruta… å han nikket svært enig og presenterte seg med utstrakt hånd og utsagnet: DRITTVEI !!! Videre kunne han jo med selvsyn konstantere at “Nabo’ns” bolig neddi lia i skogen her mer eller mindre holdt på å gå ut av sitt gode stenderverk og vinduene mer ligna på et stenalderiskt airconditioningprojekt og verandaen uten gulv over inngangspartiet var intet trygt oppholdsted å stå å prate takst dersom en hadde livet kjært… samt at taket ellers på bygget fungerte godt som alternativ til sparedusj… Sprekkene i gunnmuren gjorde dog sitt til at han vurderte nok å plusse på for ekstraordinært utstyrsnivå med svømmebasseng i kjellern og den kunstneriske forvridde panelen på hele søndre ytterveggene av bygget var et picassomaleri verdig men jeg tror han så gjennom fingrene med akkurat den luksusen…

Så kom turen til Garasjen jeg selv okkuperer og hva skulle jeg presentere dette som? Jeg begynte forsiktig: Byggeår en eller annen gang på attenhundredetallet som et bryggerhus… som min far restaurerte til uissolert gjestehus med utedo omkring ca 1970 og videre påbygget av meg i 1994 med en garasje der-> sa jeg å pekte på kjøkkenvinduet mitt… og litt mer garasje der-> sa jeg å pekte rett inn i grillen på min bittelille Ford F-250 med V10… Opprinnelig areal ca 25 kvadratmeter og nå påplusset med sånn omtrent 50 kvadrat der-> sa jeg å pekte på kjøkkenvinduet igjen, og ca 90 kvadrat der-> å pekte på Ford’n igjen… Han sukket tungt… vi gikk inn fordi det duskregnet ute… Når vi kom inn så snudde vi i døra å gikk ut igjen fordi han skulle prate mer og han spurte: Ikke noe issolasjon i taket under stålplatene ? Nei… veldig lite. svarte jeg å det hørtes helt ut på tunet hvordan regnet gjorde ethvert stereoanlegg totalt overflødig i min ringe bolig… Han ristet på blokka og hode samtidig å hadde pådratt seg et aldri så lite takstproblem… men den historien må jeg nok vente litt før jeg får resultatet av.

En ting er uansett ganske sikkert: Den foreløpige taksten satt av den forrige takstmann fra Rygge kommune, som etter mitt skjønn ikke engang har vært her ute i skogen, er nok graverende feil, detta bygget er nemlig ingen bolig til 12000kr pr kvadratmeter i eiendomstakst… det er en bebodd garasje (‘o’) i ordets rette forstand!

(PS…. Jeg håper mine lesere har rikelig humoristisk lese-evne :D)))))