Endelig kom det hvite i litt synlige mengder 🙂
Joda…. det kom egentlig i går kveld, men Catalyzator var så deffekt at ho greide ikke stå på beina lenge nok til å trykke på utløserknappen på kameraet så ho måtte melde pass….. natten var grusom, null søvn og masse feber og kvalme/hodepine…. sovna først ved ni-tiden og fikk ca to timers søvn før kroppen var helt i ulage igjen…. Catalyzator føler seg nå som ei fire uker gammel gjenglemt skurefille i oppvaskvannsrestene som skulle vært tømt ut i fjor høst…

I alle fulle fall så var det et vakkert syn som møtte Catalyzator da verandadøra ble åpnet for de to “fete på fire” som bor der ute og gjerne ville ut å leke idag, dette var jo en ny opplevelse for disse som ikke fyller året før om to måneder…

Shwart var først ute og spratt vågalt rett ut i djupsnøen…
Resten av bildene får tale sin egen sak Hehehe :)))))

Dem fant fort ut at dette var morro og at dem kunne sloss som gærninger igjen uten fare for harde landinger….. Det gikk skikkelig hardt for seg utpå der en stund men Catalyzator måtte desverre melde pass da det ble for mye for den deffekte kroppen å forsøke seg på fotografering med såpass mye zoom på frihånd når hånda skjelver som et aspeløv… dessuten holdt ho på å fryse ihjæl der ho satt i verandadøråpningen… møkkakropp…