Endelig kom det hvite i litt synlige mengder 🙂 Joda…. det kom egentlig i gĂ„r kveld, men Catalyzator var sĂ„ deffekt at ho greide ikke stĂ„ pĂ„ beina lenge nok til Ă„ trykke pĂ„ utlĂžserknappen pĂ„ kameraet sĂ„ ho mĂ„tte melde pass….. natten var grusom, null sĂžvn og masse feber og kvalme/hodepine…. sovna fĂžrst ved ni-tiden og fikk ca to timers sĂžvn fĂžr kroppen var helt i ulage igjen…. Catalyzator fĂžler seg nĂ„ som ei fire uker gammel gjenglemt skurefille i oppvaskvannsrestene som skulle vĂŠrt tĂžmt ut i fjor hĂžst…

I alle fulle fall sĂ„ var det et vakkert syn som mĂžtte Catalyzator da verandadĂžra ble Ă„pnet for de to “fete pĂ„ fire” som bor der ute og gjerne ville ut Ă„ leke idag, dette var jo en ny opplevelse for disse som ikke fyller Ă„ret fĂžr om to mĂ„neder…

Shwart var fĂžrst ute og spratt vĂ„galt rett ut i djupsnĂžen…
Resten av bildene fÄr tale sin egen sak Hehehe :)))))

Dem fant fort ut at dette var morro og at dem kunne sloss som gĂŠrninger igjen uten fare for harde landinger….. Det gikk skikkelig hardt for seg utpĂ„ der en stund men Catalyzator mĂ„tte desverre melde pass da det ble for mye for den deffekte kroppen Ă„ forsĂžke seg pĂ„ fotografering med sĂ„pass mye zoom pĂ„ frihĂ„nd nĂ„r hĂ„nda skjelver som et aspelĂžv… dessuten holdt ho pĂ„ Ă„ fryse ihjĂŠl der ho satt i verandadĂžrĂ„pningen… mĂžkkakropp…