29. Juni … Catalyzator er ekstremt hårsår…

Det er søndag og solen skinner over det ryggeske skogslandskap og Catalyzator våknet alt for tidlig… Hun tenkte med gru på gårsdagen og dagen før der igjen og den berømte meilen fra kommunens kvalitetshungrige rådgiver som hadde fått henne til å se illdrødt og trykke på alle de sendknapper hun bare klarte i farta… ut på nettet ut til folket la venner lese se hør obs nb ps….

*sukk* idag er det Søndag og en ny mail kom… SITAT: “” Selvsagt ønsker jeg ikke at du skal taushetsbelegges på noen måte. Jeg skrev (mente i alle fall å skrive) at diskusjon på din bloggside ikke er en farbar veg når det gjelder denne saken, – hverken for oss eller deg. “” .

OKI…. jeg var sint… grådig sint (‘o’) og reagerte med all den opplagrede irritasjon jeg hadde samlet siden fredag kveld å sendte en meil med en ordlyd som langt på vei kunne ligne den en bruker når en ber noen om å dra ett visst sted… med enveis billett (‘o’) huffda… men saken er nå den at etter ytterligere noen søndagsmeiler frem og tilbake idag at nevnte kommunalt annsatte fyr, som forøvrig har gjort meg oppmerksom på at han begynner sin ferie førstkommende onsdag, har lovet meg å lese min hjemmeside “fra A til Å” og så tenke litt… jeg har forklart han at jeg orker ikke mer klager… skjemaer… søknader… avslag avslag avslag og dokumentasjoner på at jeg ikke orker mer… sitte i timesvis på legekontorer uten å få den hjelpen jeg har behov for… tigge trygle krype og be… Nå er det hans tur til å ta grep og å gjøre det som er nødvendig for å hjelpe meg… det er nemlig MEG det gjelder… mitt videre liv og det livet jeg hittils har måttet sitte i årevis å bare se forsvinne ut i intet… Jeg håper han leser og forstår, å det tror jeg, håper inderlig iallfall, at han tar dette alvorlig og når han kommer hjem fra ferien sin å setter seg ved skrivebordet på jobben sin i denne kommunen hvor jeg bor så ønsker jeg at han skriver et resyme og begynner et nytt kapittel i mitt liv med: …. hun trenger for det første 1. 2. 3. hun har krav… tilrettelegging… være selvhjulpen… hun trenger…. vi må se nærmere på muligheter… possitiv innstilling til … osv…

Brevene fra kommunens ansatte legger jeg ikke i sin helhet her men jeg legger inn en kopi av mitt siste skriv til denne mannen idag på denne soslkinnsøndagen nest siste døgn i Juni, mitt håp i kommunens systemer og en hilsen han forhåpentligvis ofrer en tanke mens han nyter sin ferie:

“” Missforståelser er menneskelig.

Jeg har levd i den missforståelse at jeg trodde jeg kunne fortsette å
bo i ***** selv om kroppen sakte men sikkert sviktet.
Der tok jeg feil…
Jeg trodde jeg fikk legetilsyn og hjelp når kroppen sviktet.
Der tok jeg også feil….
Jeg trodde aldri på julenissen men nå begynner jeg å tvile
fordi han visstnok er den eneste som ikke har avvist mine
klager med: Saken avsluttet…

Min sak er eldre enn kommunens nettbaserte klagesystem og
eldre enn kommunens servicetorg… Jeg sitter fremdeles å venter på hjelpen som aldri kom… Venter… gidder ikke klage mer/ rettere sagt: jeg har ikke mer krefter å klage med… Jeg må prioritere å overleve samt å planlegge å flytte til et sted med hjelp… om jeg bare finner noen som er villig til å hjelpe meg med flyteplaner.

PS… mitt liv på nettet begynner i 2004 hvor jeg har sittet her
å ventet på legehjelp i fire år å søker hjelp ute i cyber for første
gang i mitt liv via data. Du kan lese alt kronologisk om du går
inn i GARASJEN og jeg har humor….
Jeg overlever på humor…. jeg kommer til å ende som en klomp
humor som setter seg fast i min egen hals å jeg ikke lenger merker
om det er den vanlige åndenøden eller galgen som tok meg :D) “”

En ny start… et håp om å bli sett … ikke dømt…