04-06. April… Sorg og litt attåt…
Det skjer ikke mye som kan observeres av en eremittisk GarasjeBoer her i skogen hvor veien stopper… Stor var min forbauselse da jeg plutselig oppdaget noen som gikk i retning BORT herfra ? for noen dager siden, hvem var de ? hvor hadde de vært ? hva hadde de foretatt seg ? … joda, jeg er nysgjærrig å kan igrunn ikno for det liksom… det er en slik kløe på en måte… inni hjærnen en plass… det må være noe jeg har arvet i genene mine et ellerannet steds fra (‘o’)
Det var bare en ting å foreta seg… Ut på tur med CataCråssern som tilfeldigvis var vårklargjort og fullt oppladet og sto rede for utfart i døråpninga til garasjegarasjen.
(altså der bilene bor, Catalyzator bor i Garasjen, med stor G liksom å det er ved siden av garasjegarasjen)…
I mangel på langnesede sporhunder kan man bruke en Bergenser ved navn Gularsj å han fant raskt åstedet hvor noe hadde endret seg i terrenget og vi kunne konstantere at her hadde det nok vært noen som hadde mistet sin kjære kjæledegge og ville gi denne en fredelig hvileplass i skogen. Det var lagt på godt med sten antagelig for å unngå at villdyr graver den opp igjen og en diger blomsterbukett hadde de lagt på som en siste hilsen, ikke alle husdyreiere er like glade i sine dyrevenner som disse menneskene antageligvis var.
Det ble ikke så mye lengre turen ute denne dagen da det blåste bortimot stiv kuling og jeg holdt på å forfryse meg i begge ender… men litt frisk luft ble det jo og et par ubehagelige bevegelser i styredingsen som ikke skuldrene og ryggen min var så veldig begeistret for gav meg en påminnelse om at jeg venter på svar på søknaden om ny slik “CataCråsser” med joystickstyring… håper det skjer noe snart.
# # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # #
I dag var det heller ikke noe fristende å crosse tur med CataCråssern… det høljregnet… å når det regner så gidder skjelden mine firbeinte samboere å bli med på tur, ikke engang over på besøk til middagshula. Men da jeg kom hjem fra middagshulebesøk idag så var det noe som ikke helt stemte liksom… ? … ? … ?
Oppå veggbrettet nesten oppi taket på GarasjeVerandaen, der ute hvor mine to samboere bor, var det noe som ikke helt hørte hjemme. Hvordan den skjæra hadde kommet inn kan jeg jo spekulere på til jeg blir kanarigul i trynet men det er stor sansynlighet for at mine samboere har hevnet seg etter at de ble mobba av en gjeng sånna på tunet her for noen dager siden og idag fikk dem fanga en slik og som ekte samboere ville dem bidra til matbudsjettet og slepte den inn gjennom katteluka i døra uten å tenke på hva som kunne skje innafor der om den ikke var konstantert død før levering på kjøkkendøra…
Det var derimot god vilje hos mine firbeinte samboere til å ta affære med saken og å få den knattrendes fuggæln dit dem mente at den hørte hjemme og de holdt jakten igang…
Høyt og lavt…
Diverse forsøk på teamwoork…
Det ble gjort utallige forsøk fra de firbeinte sin side på å få lurt den SvartHvite rett gjennom ruta og inn på kjøkkenbenken til matmora men heldigvis holdt de trelags superissolerende smårutede vinduene god stand mot angrepene… likeså holdt døra inn til matmora sin Garasjehybel seg trygt og godt stengt under hele spetakklet…
Makan til trassig fuggel ???
ÆrteKråke!!!
Det endte uavgjort og ho matmor sjøl måtte trå til å åpne “sommerdøra” på vid gap slik at den SvartHvite ærtekråka kunne fly ut i guds frie natur igjen før det hele kunne endt med total rassia av både det ene og det andre på verandaen… med tanke på at mine firbeinte samboere har sin bopel der ute og at den for trivselens skyld bør holdes i nogenlunde orden så tror jeg nok at det var dagens mest fornuftige avgjørelse. 🙂
Leeeeeeeeeer
*sitter pent å avventer teffelon fra mediakanalene*
“transvestittfuggelkatter”…haha…ringer tusentipset nå med en gang. Det gjelder vel å være først 😆
Næmmen huhhhhhh Lindis
Ærre du foreslår her??? at jeg har fuggeltransekatter med morsfølelse ? HuffÅgrøss hvilken fremtid jeg går imøte…. (‘o’) nå som pippesessongen er i farta å greier…. syns liksom jeg ser framsiden på vg VG-NETT kan melde om et uant anntall plyndrede småfuggelreir i østfoldskogene i år, en genetisk avvikende form for transvestittfuggelkatter har dukket opp i områdene og kidnappet samtlige rugeklare egg…. *sukk*… dette blir en spennende vår….
stilig fugl ja 🙂 Du tenkte ikke tanken på at den kanskje har kommet inn i form av “egg” og at kattene rett og slett har ruget frem en lekekamerat??
Hei Rosa
Ja nydelig nå som det grønnes og blomstrer i sørveggen 🙂 Her kom jo kulda og liksom bleknet alt det som allerede var grønt og fint men nå har det høljregnet i to dager og varmen har allerede vendt tilbake og da eksploderer det vel…. Verandaen var et hærlig skuespill ja og Puser på storfuggeljakt er jaggu ikke nådige nei :D)))) Håper du også får en strålende vakker uke og at vi kan nyte vårvarmen og bedre dager 🙂
Hehe, artig historie, og fine bilder til. Hva skal en med TV og alt mulig når en har så god underholdning 🙂 Godt den stakkars fuglen slapp unna med livet i hehold da;) Tristere med den stakkaren som lå i skogen, men de ga han en fin siste reis da.
Ser det våres på dine kanter også, men er litt sånn gråtrist ute på denne tida, før det begynner å bli grønt. Men har fått hestehov for lengst og de første vårblomstene såvidt opp av bakken her også endelig.. Ikke verst 🙂
Håper du får ei fin uke og at du kan nyte våren ute litt.
Klem
Heisann Ulla47
Ja det er jo en følgesvenn vi har i våre dyr så jeg forstår godt ønsket om en liten sermoni. Å det er jo ikke alle dyreiere som har hage selv å derfor velger andres skog isteden. Katter på storfuggeljakt er et ubetalelig showspetakkel altså (‘o’) det kan jeg underskrive på med feit skrift :D)))))
Litt trist men så flott at de tar med barna og lager en seremoni av det, så får de tatt farvel på en ordentlig måte 🙂 ( har min ene pus som ble ihjelkjørt utenfor hsuet vårt begraved i rosebedet ned en stor skiferstein oppå ) Og katter på fuglejakt, helt ubetalelig, hahaha såå fine og så engasjerte :-))
Heiiiii NaturGlede
Ja du kan jaggu tro det gikk for seg utpå her Hehehe :)))) Det var et show uten sidestykke men enden på visa ble alikevel gledelig for alle parter. De fete på fire fikk trimma seg, jeg fikk ledd og fotografert, verandaen “overlevde” og fuggel’n fikk tilbake sin frihet 🙂 Happy Ending 🙂
Sorg og glede går hånd i hånd det, akkurat som på bloggen din idag. Trist den første delen, men vakker. Så kommer andre del. Den fikk meg til å le. For en oppstandelse, og så fikk du bilder også:) Flott gjort, og ha en ein kveld videre!