En “friskmeldt” og en “sykmeldt”… å en ned for telling…. 
Det ble en slitsom dag for flere detta… Jeg merket at nå var jeg langt over skuddlinja å fikk ikke i meg mat før seint på kvelden idag… første gang jeg var i nesten “lage mat modus” så ringte “Nabo’n” og avbrøt hvilen… det var godt å høre at hun var i langt bedre form idag enn på lenge og hun hørtes virkelig possitiv ut, hun regnet med å være hjemme ved middagstider idag allerede. Rett etter at den samtalen var over så ringte veninda til “Nabo’n” å var bekymra over at ingen svarte på telefon å jeg måtte forklare litt om tingenes tillstand og vi ble sittende å prate en stund før jeg igjen kunne legge hodet stille ned på puta å hvile/samle krefter til den etterlengtede maten som nå ikke fristet lenger… Vel… dagen gikk å jeg tenkte å gjøre et nytt forsøk på en liten matseanse når klokka nærmet seg vanlig middagstid… da ringte “Nabo’n” igjen… Det gikk visst tregt på sykehuset å hun ble nok litt senere enn anntatt. VelVel… jeg var på nytt i offmodus, sliten og kvalm og måtte utsette maten ennå en gang og krøp inn i hvilestillingen igjen…
Ja… sånn kan faktisk ofte dagene i skogen fortone seg når en ikke har vett på å slå av telefon…
Gularsj har blitt litt småsjuk å er pr definisjon nå sjukemeldt… Muligens er det kun reaksjon etter noen litt strabasiøse slosskamper mot en diger ruffsete hvit hannkatt som bedriver terror mot garasjen men det kan jo også være en liten vintersnue… Han søker tillflukt i ei hule som vanligvis ikke er særlig populær og står plassert under ene benken på garasjeverandaen…
Å “Nabo’n” er pr definisjon friskmeldt… Langt ut på ettermiddagen… nærmere bestemt kvelden sånn ca kl: 18:30, da så jeg noen drosjelys nede i skogen og som etter min halvsovende beregning så ut til å parkere foran huset til “Nabo’n” og hun var altså endelig hjemme i huset sitt igjen. Jeg hadde desverre sviktet litt denne gangen, de vanlige varmeovnene sto jo på men jeg hadde ikke klart/orket å få fyret opp i peisen for henne så det var nok ikke så ille varmt der…
Jeg tok meg selv kraftig i nakkeskinnet å fikk på meg rikelig med klær og samlet sammen noen småtteri jeg måtte nedom henne med å tuslet over en tur. Hun var i kjempegodt humør og hadde allerede full fyr på peisen og vi delte en halv pose potetsticks ved siden av en kopp te (min første mat idag) mens hun fortalte om både det ene og andre samt viste meg, med stollt mine, sitt nyeste operasjonsarr…
Hun har en del slike fartstriper rundtomkring på kroppen nå etter både hjerte/bypass operasjon, halspulsåreoperasjoner og nå denne pacemakeren som skal holde henne på beina en god stund til. Hun hadde foreløpig forbud om bilkjøring og skulle være ytterst forsiktig med venstrearmen i noen uker, ingen matposebæring på en stund altså… Det merkelige var faktisk at etter bare et drøyt døgn med denne pacemakeren innabords så virket hun allerede friskere enn hun hadde vært på flere år (‘o’) og hun hadde en frisk fin hudfarge, med unntak av alle blåmerkene etter det stygge fallet hun hadde da jeg måtte ringe ambullansen…
VelVel… Det var den dagen… Jeg ruslet hjem i garasjen igjen og nå heiv jeg inn en pizza i ovnen… det fikk bære eller briste… kroppen måtte ha næring… Klokka var NyttPåNytt-tid på NRK1 og pizzan smakte helt nydelig og ble svelget ned med en halv liter H-melk til 
